Treningsprogram til studenten!

Mai og juni ? de to verste månedene for studentene

 

Vi har vært så flinke. Vi har vært på undervisning, hatt prøver her og der, vært på studentpub, lest nogenlunde bra og tenkt at studentlivet er det beste! Helt til mai smeller til. Jeg er nok ikke den eneste når jeg sier at med en gang mai kommer, så kommer det en snikende panikkfase. Det er eksamenstid! Vi vet hele tiden at denne perioden kommer, men vi er aldri så forberedt mentalt som vi trodde.

En gjenganger er at nå må hele livet dreie seg om skolen, eksamen og stress. Vi kan ikke ta en rolig kveld uten å få dårlig samvittighet. Vi syns husvask er kjempegøy plutselig, bare fordi vi vet at på pcen ligger det og ulmer pensum. Rart hvordan alt annet blir gøy, alt annet er bedre enn å lese til eksamen. Så skal en prøve å trene og, men som regel faller denne treningen bort, fordi tiden ikke strekker til. Youtube ble plutselig rundet på 4 timer, og så må man lese. Dermed ingen tid til trening.

 

Men det er nå trening er godt for oss. JA, det er deilig å suse rundt på nettet, spille litt candycrush, snakke med venner på facebook hvor forferdelig det er å lese. Men det å trene i denne perioden gjør oss godt. Du får en avstikker fra stress, du føler deg bra etter du har trent og du kan sette deg ned med isen og pcen med god samvittighet. Men hvordan i all verden skal man få tid eller motivasjonen til å trene?

 

Det er kanskje ikke denne tiden hvor du skal sette ta maksløft, eller løpe 1 mil på 50 min. Det er nå du kan utnytte den treningen du har lagt inn, kosetreningen. Kosetrening er feel-good trening som gjør at du blir litt svett, litt øm i musklene uten å slite deg helt ut. Hvis du klarer å komme deg ut av lesesalen, så er dette noen tips til en feel-good trening som hjelper deg til å koble helt ut fra alt eksamenstress:

 

Trening tar tid, så dette er en effektiv treningsøkt

 

10 Burpee (for å få opp hjertepumpa)

10 bulgarsk utfall pr bein (for å kjenne stumpen jobbe)

10 knebøy (enda litt mer stump)

10 gående utfall (ja, litt mer stump)

10 pushups (litt overkropp)

10 walking plank (klarer du å holde hoftene i ro, så jobber magen litt mer, og hvem vil ikke trene litt abs?)

10 push press (feel those shoulders)

10 hoppende knebøy (hvorfor sier du kanskje? Men det er en god finish for å føle at man lever)

 

Det er 1 serie, altså 80 repetisjoner. Ta ca 1 minutt pause, alt etter hvordan formen din er, og gjenta 2 ganger til.

Da har du altså tatt 240 repetisjoner, trent så og si hele kroppen, og kjent at hjertepumpa jobber. Dette er feel-good trening. Ikke noe fancy, ikke for hardt, men hardt nok. Du kan gå hjem uten å være gele i kroppen, og gjøre deg klar for en fantastisk leseøkt.

 

Stresset du føler forsvinner ikke bare med trening. Stresset kommer alltid til å lure i bakgunn og blusser opp her og der. Prøv å legg vekk alt av sosiale medier (unntatt når du leser det her), sett på god musikk som får deg til å fokusere og slapp av. Ja, skole er viktig! Men, ikke la det gå på helsa løs. Du er ikke den eneste her i verden som har det presset. Så fokuser når du leser, og gi slipp når du har pauser. Og lykke til alle der ute som sitter inne og leser, leser og leser. Vi er snart ferdig!!

 

(lagt ut først hos theworkout.no - sjekk det ut!)

Alt for å få trynet ut i media

Det å jobbe som personlig trener handler mye om å markedsføre seg selv. Du ser oss på instagram masse treningsbilder, inspirerende ord  og treningstips. Du ser oss på facebook, gjerne med en egen facebook-side. Du ser oss som bloggere, hvor vi viser alt mellom himmel og hav. Vi er overalt! Og jeg kan skjønne at noen syns det er irriterende å se oss dytte treningsbilder opp i trynet ditt hele tiden, litt sånn 'HEY SE HVA JEG KAN GJØRE'  Vi viser deg oppskrifter på sunn mat, proteinrik mat. Vi viser deg fremgang av oss selv og av kunder. Vi viser også at vi lever et normalt liv en gang i blant. Hadde jeg ikke vært i denne bransjen, så hadde jeg nok også syntes at det var totalt unødvendig for meg å se. j

Men faktumet er at dette er det vi lever av. Og flesteparten må markedsføre seg selv på en eller annen måte. Ingen kunder, ingen penger - rett og slett. Og mer du klarer å bygge deg opp et navn, jo flere kunder får du, jo flere kunder anbefaler deg videre. Så beklager for dere som syns dette er irriterende, og som klager på alle disse ptene (men du leser faktisk denne bloggen hvis du er en av de) 

Noe jeg derimot ikke er for, er det å promotere seg for enhver pris. Det å legge ut 'dagsformen' i bh og trusa all over the internett, er jeg ikke for. Og det gjelder både pten som legger ut bilder av seg selv, og de som legger ut slike bilder av kundene sine. Gjerne med et bedre vinkel og lyssetting på 'etterbildet'. Jeg vil ikke at PTer skal bli sett på som seksualiserende, prkåte individer som gjør alt for noen ekstra klikk. Og jeg skjønner veldig godt da at folk tenker 'er det mulig, slutt å sleng rumpa de opp på skjermen min PT!' Og det som er ekstra synd, er at alle blir satt i samme bås. 

Grunnen til at jeg skriver dette, er fordi jeg fikk muligheten til nettopp dette for noen uker siden, promotere meg selv - les her: 

'Jeg fikk tilbud om å bli med på vgtv her om dagen, for å snakke om blogginnlegget. Ja sa jeg, til jeg sendte en mld om hva det egentlig gikk ut på! Ja endret seg fort til nei! Jeg er verken komfortabel eller villig til å posere på tv i sportsbh og 'vise triks til hvordan man kan se bedre trent ut på sosiale medier' Og det hjelper ikke med å si at det blir ikke mer kroppsfokus enn det jeg selv har postet på instagram (?!)
Jeg både tror og mener at mitt blogginnlegg viste nok og vil derfor ikke vise triks. Det går litt for langt for min del, og jeg vil heller ikke være en underholdning spradende rundt på nett-tv som gir avisa klikk. Takk for muligheten, men.... Neitakk!
?#?thataintmything?




Jeg har merket at jeg har fått mer oppmerksomhet som PT etter dette blogghysteriet, men jeg vil ikke gjøre alt for å promotere meg selv. Jeg har en grense, og jeg syns det er fornuftig grense. Ja, jeg hadde fått mer oppmerksomhet hvis jeg hadde stilt opp på dette, MEN: hva hadde det gitt meg? Jo, det hadde gitt meg sikkert flere følgere på instagram, en flau famllie, en flau kjæreste og venner. Jeg hadde fått kommentarer, noen flere venner på face. Men det gir meg ikke en daym thing. De tingene det hadde gitt meg, hadde ikke gitt meg noe personlig. Jeg hadde bare blitt hun PTen som strutta rundt på netttv. WOW. Neitakk. 

Så ikke dra alle over en kam, det finnes flertall av fornuftige PTer som promoterer seg selv på en fornuftig måte. Og er du lei av oss? Så blir vi ikke lei oss hvis du ikke følger oss på insta lengre. Din mening, og det må alle respektere!

Så med det sier jeg takk for meg, og ha en strålende 17.mai!

HEIA FORNUFTIGE PTER! 

Den raskeste veien til å komme igang med treningen

 

Det er bare å gjøre det ? just do it! Hvis det bare hadde vært så lett. På toppen av vår kropp sitter en rund dings som heter hodet, og i det hodet har vi en hjerne. Og det er som regel denne delen av kroppen som gjør vi at ikke trener. Den forteller oss at vi ikke orker å trene idag, du er litt sliten, du har andre ting å gjøre, du orker ikke bli sliten og du gidder ikke idag.

Jo mer vi utsetter, jo mer dårlig samvittighet får vi. Som ender i en ond sirkel ? du vil, men gidder ikke, dårlig samvittighet, stresser og går rundt og tenker på denne treningen. Hvis du er som folk flest, så er du ikke alene om dette.

 

 

Så hva kan man gjøre?

Tenk på hvorfor du trener. Vil du trene for helsen sin skyld, eller vil du rett og slett bare se bra ut? Alle har en motivasjon som trigger til trening, men vi er mestere til å dysse ned denne motivasjonen. Det her blir sagt om og om igjen, men sett deg mål! Og målet må ikke være at du skal se digg ut, eller bare være i bedre form. Se for deg en kjole du skal bruke i sommer. Se for deg hvordan du vil føle deg i denne kjolen. Hos mange mosjonister er klær en god motivasjon til å trene. Da slipper du å gå på vekta, som du egentlig hater. Finn deg et klesplagg som du vil føle deg litt mer vel i.

Hvis du klarer å tenke på denne kjolen når du sitter i sofaen og egentlig vil ikke trene, så kan du trigge hodet til å begynne å trene. Og det som er så flott her, er at den treningen du gjør, kanskje ikke påvirker hvordan kjolen ser ut på kroppen. Men du kommer uansett til å føle deg bedre i kjolen, fordi du har trent. Fordi du er sabla stolt over deg selv at du kom deg opp av sofaen. Og det er det som teller.

 

 

Hvis unnskyldningen din er at du bare ikke gidder å trene, så er det heller ingen som tvinger deg. Men ikke sitt i sola med øl i den ene hånden og pizza i den andre hånden, og klag på kroppen din. Og selvom du kjøpte PT-timer for 2 mnd siden, men kun brukt 2 klipp, så får du ikke automatisk den kroppen du ønsker deg. PTen gjør ikke noe magisk med kroppen din, en PT er ikke askepotts snille hjelper. Det er DU som gjør noe med kroppen din, en PT hjelper bare deg på veien.

Den magiske pillen du kjøpte på TV-shop som inneholder kun chilli, kan heller ikke hjelpe deg på veien til kroppen du vil ha. Uansett hvor mange hjelpemidler man har rundt seg, så er det kun deg selv som kan gjøre noe med det. Og da må du opp av sofaen!

 

Det er fristene og bare si: JUST DO IT! Men alle har kjent på følelsen at man ikke vil, det er ikke en eneste hint i kroppen din som vil trene. Men noen ganger opplever man et mirakel, at man faktisk drar på denne kjedelige treningen, og man føler seg en million dollar baby etter trening. Prøv å husk denne følelsen når du ikke vil opp av sofaen! Prøv å tenk fremover ETTER trening, ikke hvordan du føler deg før trening.

 

Det finnes ikke en magisk strategi for å komme igang med trening og det er veldig individuelt. Men her er noen småtips:

 

  • Sett deg et mål!

  • Ta på deg treningsklær. Sitter du i sofaen med treningsklærne på, så føler man seg etterhvert ganske dum hvis man ikke drar ut og trener.

  • Ha en fast avtale med en venn/kjæreste/familie, og hvis en av dere bryter den, må den personen få en straff. Som f.eks at man må betale for en middag på Oslos beste vestkant

  • Denne er faktisk litt småteit, men den funker: ta et bilde av deg selv i treningsklær, legg ut på instagram og skriv at du skal trene. Da vet folk at du trener, og rimelig kjipt for deg hvis du ikke gjør det.

  • Samme med facebook, skriv på status at du klar for å kickstarte treningen. (ikke bry deg om de som irriterer seg over treningsstatuser på face, de tenker bare det samme som deg)

  • Gi deg selv belønning ETTER trening. Ikke før. Viktig med en gulrot du kan jage etter.

  • Prøv å involver følelsene dine i hvorfor du skal trene. Hvordan du føler deg før trening og hvordan du føler deg etter trening.

  • Og hvor deilig er det ikke hvis du skal på en middag senere på kvelden, og vennene spør hva man har gjort denne dagen, og du svarer: neeei, jeg har løpt og trent styrke jeg. Da føler man seg rimelig konge når du ser blikkene til de andre som tok valget ved å bare ligge på sofaen.

 

 

Du må våge og være litt egoistisk når det gjelder treningen, det er tross alt din kropp og din helse. Og du vil vel bevare kroppen din best mulig? Så da sier jeg med et glimt i øyet, JUST DO IT!  

 

(publisert først hos theworkout.no) 

store feite løgner

Jeg har i de siste tenkt over hvorfor man blir så påvirket av diverse reklamer, media osv. Og hvor kommer dette fra? Jeg har ikke tenkt noe særlig over det, før jeg gjennomgikk dagen min. Så here we go! 

Jeg står opp, går på badet og dusjer med creamy soap, just for your body - løgn. Kroppen min er like tørr selvom jeg bruker den. Tørker meg, og tar på meg fuktighetskrem, 'bli kvitt strekkmerker og appelsinhud -  go f yourself, vet det er løgn. Ser meg i speilet og tar på meg ansiktskrem 'få en smidigere hud, fjern rynker' - løgn. ja kanskje litt mykere hud, men mine bittesmå smilerynker er der for å bli. 

Jeg orket ikke dusje håret, så jeg sprayer litt tørrshampo i håret 'se fresh ut, uten å vaske håret, føl hvor lett håret føles' - løgn. Håret blir stivt, grått og holder noen timer. Så er det sminken, og som alltid starter jeg med en foundation 'få plettfri hud, få gløden' - løgn. Jeg får kanskje litt bedre hud, men jeg gløder ikke. over til mascara 'millon dollar lashes' - løgn. Jeg får ikke flere øyevipper, og mascaraen koster ikke en million. øyevippene mine blir svarte, thats all. Tenk hun bare har brukt macara a!




Etter trynet og håret er i orden, er det over til jobbklær. Tar på meg tighsten 'gir deg spretten rumpe, former beina, garantert ikke gjennomsiktig''- LØGN! De fleste er gjennomsiktig og hvis jeg vil få sånn 'fin' rumpe, må jeg dra tighsten opp i rumpa. Problemet da er at jeg får cameltoe, og det er jo.. digg? 

Går ut i stua og skal starte med frokost. 'slik får du energi! spis korn, spis fett, spis smoothie, spis egg og bacon, spis grønt' osvosv. Jeg er rimelig lat og vaneperson på frokost, det blir to kneipskiver med ost og saltpølse! Jeg tror ikke jeg mistet masse energi fordi jeg ikke spiste supermat akkurat denne morningen. 

Slenger på meg baggen min 'dette merket er fantastisk, baggen holder lenge' - løgn! Denne baggen har jeg hatt i 4 mnd, og den er allerede ødelagt. Tusler ut døra, og går forbi et skilt hvor man kan få 'kjempe pene tenner, kun på 2 uker' - løgn. Mine tenner kommer ikke til å flytte på seg selvom jeg bruker en bestemt tannkrem. Trikken kommer og leser på skilter: la de andre gå ut først, så kommer du fortere inn. Denne er faktisk ikke løgn, men hvor mange følger denne regelen? Ikke mange, og jeg blir like irritert hver gang noen MÅ presse seg inn først, selvom det står ei dame med barnevogn som prøver å komme seg ut. 

Sitter på trikken og overhører noen jenter snakke 'jeg har trent hver dag i 2 uker nå, sånn sykt hardt liksom. trent sånne rumpeøvelser og løpt sykt mye. sluttet også å spise brød, så jeg spiser bare masse pasta' - skal ikke si noen juger på det, men jeg trekker ihvertfall på smilebåndet :) 

Og sånn fortsetter dagene. Og det er før jeg har kommet meg ned i sentrum, hvor reklamene henger over deg. Og nå var jeg litt lei egentlig, så jeg satte snuta mot fjellet med mamma og pappa, og nyter en helg uten sminke, tull og rør, cameltoe og sykt masse sånn rumpetrening. 

Ha en fin helg! 




Fin på utsiden, vondt på innsiden

Du våkner i senga. Puster tungt. Du er gjennomvåt av svette. Du har kaldsvettet gjennom hele natten, uten å være syk. Du har sovet i flere timer, men føles ut som du kun har sovet 1 time. Hovne øyne, sliten og ikke klar for en ny dag. Du begynner å bevege deg ut av senga. Noe er galt, kroppen vil ikke høre. Du får rullet deg ut av sengen, og setter deg på sengekanten. Ryggen har stivna. Du holder deg fast i senga mens du reiser deg opp. AU! I det du tråkker ned på gulvet, så svir det i føttene. Det kjennes ut som du har vært ute i snøen i mange timer og fryst, så for å komme inn og føttene begynner å bli varme. De klør, er hovne og såre. Du stabber deg inn på toalettet, setter deg ned på doen. Eller du deiser ned på doen. Ryggen vil ikke høre, den er for stiv. Du skal ta tak i papiret, men hendene dine følger ikke med. Hendene dine er like såre, hovne og vonde som føttene. 

Etter litt klarer du å få på deg treningstøyet, for du vet jo at 'trening er den beste medisinen' Du setter deg ned på stolen med frokosten, men du har ikke matlyst. Presser i deg maten, du må jo ha energi til å trene. Du går i gangen, skal ta på deg skoene. Det kjennes ut som skoene dine er 2 strl for små, men du presser de på. Du tar ett skritt og kjenner at helen din holder på å eksplodere, du kan ikke gå på den! Du halter noen skritt og kjenner at akillisene din er like hoven og vond som føttene. Som om noen trykker på et åpent sår, men du har jo ingen sår der? Du kaster på deg baggen og beveger deg ut. Du prøver å gå fort, for du vet at jo mer aktivitet du gjør, jo bedre blir du. Men det er kaldt idag! Du prøver å gå fort, men så kjenner du at kulden setter inn i kroppen din. Kroppen begynner å gå saktere og du kjenner at knærne stivner. Forbanna kropp! Det begynner å bli vanskelig å puste, ikke fordi du har astma, men fordi brystet ditt har stivnet. Prøver å strekke ut mens du går haltende.

Endelig er du på treningssenteret! Tar av deg skoene, endelig! På med treningsskoa - som føles 3 strl for små. Du går haltende med knekk i ryggen bort til mølla, begynner å løpe - det kan du bare drite i, for vondt. Setter deg på sykkelen, dette går greit! 'Nå skal jeg sykle i 15 min'. Det går 2 min, 'okei, 10 min da'. 4 min, 'nei ett minutt til så har jeg 5 minutter med oppvarming, det holder' Av sykkelen og går mot styrkeavdelingen. Første faste øvelse er sittende roing 'okei, 10 x 3, det går fint' Du stopper på første sett. Tar en pause, starter på 2 sett, fullfører 8. Enda en pause. siste sett, nå SKAL jeg ta 10. Det klarte du! 

Videre til nedtrekk! Her er du sterk. 10 x 3 her og, null problem. Første 10 føles som døden, hvorfor er det så tungt idag? Prøver å fullføre 2 sett til, det går greit. Du skal reise deg opp, au. kroppen er ikke helt samarbeidsvillig alikevel, hva gjør jeg nå? vi prøver litt knebøy! Setter på stangen, beveger deg nedover, nei. Det går ikke. Du ser rundt i rommet om hva kan du gjøre noe. Du MÅ jo trene, det er jo det beste! Du ser rundt på alle de spreke og blide menneskene rundt på senteret, mens du føler deg som en 70 år gammel dame. 

Tøying, det kan jeg gjøre! Du legger deg på gulvet, tøyer i alle posisjoner og kjenner at kroppen letter litt. Hvorfor gjorde jeg ikke det i starten? Du begynner å bli sulten, for frokosten du spiste istad var svært liten. På med de litt bedre skoene og tusler hjem. Setter deg i sofaen, puster tungt. Forbanna trening, forbanna kropp. Det funket ikke idag, dagen i dag var bare ikke dagen. Tusler inn på badt og tar dagens høydepunkt: 



Nå kan kroppen slappe av og bli bedre, slik at du kan starte dagen!

 

Dette er en typisk dag for meg, på en dårlig dag med bechterew. Jeg vil ta dette opp, for selvom jeg ser relativ sunn ut og er ung, er det mye som skal skjule seg bak en fasade. Jeg vet at det er flere som føler at de blir sett ned på hvis de ikke har en jobb, ikke er like aktive, eller må dra hjem fra jobb. Mange ser friske og sunne ut, men har en sykdom som hemmer det å leve et normalt liv til tider. Ikke døm mennesker før du vet historien bak om hvorfor de f.eks ikke jobber. Mange jobber sitter man stille på et kontor, og i mitt tilfelle kan jeg aldri sitte på et kontor dag inn, dag ut. Jeg kan heller ikke ha en fysisk jobb resten av livet, og jeg regner med at jeg må få tilrettelagt arbeid når jeg blir eldre. Men så lenge jeg er aktiv og ikke blir overvektig, så blir mitt liv lettere når jeg blir eldre. Men det er ikke alltid lett å trene når kroppen nekter, du er stuptrøtt, dårlig humør og vil egentlig bare legge seg. Men så lenge jeg prøver, er jeg fornøyd. Går det ikke, så får jeg ta pilla mi, selvom det gir meg forstoppelse og gøy. 

 

JEG vil at det skal bli satt mer fokus på tilrettelagt jobbtilbud blant mennesker som sliter med muskel,- og leddsykdommer, som ikke er synlig for andre. Hva syns du? Hva er dine erfaringer? 

Hva har skjedd siden sist?

Nå har jeg ikke blogget på en stund, fordi livet tok litt over. Jeg fikk tilbakemeldinger fra mange at jeg måtte blogge minst en gang om dagen for å opprettholde lesere. Men mitt mål var ikke å være på topplisten, eller skrive om meningsløse ting kun for å få lesere. Jeg fikk skrevet endel ting som jeg har tenkt på og det føltes godt! Så satt jeg og skulle skrive ett innlegg. Men jeg kom ikke på noe fornuftig. Så jeg begynte bare å skrive, men endte opp med et 'Hei bloggen, idag har jeg....' og det har jeg sagt fra første stund at en sånn blogger skal jeg ikke være. Fordi det gir meg ingenting at dere får vite i detalj hva jeg har gjort en dag. Så kort oppsummert, dette har jeg gjort siden sist: 

 

Jeg har trent, spist grandis, hatt påskeferie, vært i Horten, vært støl, jobbet og slappet av, og det bryr deg nok ikke så mye! hehe. 

Ellers får jeg fortsatt masse gode tilbakemeldinger om det jeg har skrevet! Men noe som irriterer meg, er at det noen (eller endel) som klarer å vinkle det til at jeg hater de som har fin kropp. Disse menneskene leser det de vil lese, og tar det som et personlig angrep. På fitnessbloggen var en overskrift: Gina sophie satte sinne i kok hos fitnessutøvere' HVA i alle dager? 

Hvis du er en av de som ble sur på meg, så værsegod! Da er du en av de som føler seg truffet og kanskje er en av mange som har lagt ut disse bildene som ikke stemmer med realiteten. Og beklager, men det fryder meg at folk blir sure på meg! Enda bedre blir det når jeg går inn på disse instagram profilene og ser de har lagt ut like poseringer som jeg viste dere, og folk har skrevet kommentarer som: vet du ikke ser sånn ut, hvorfor jukser du? Ikke at jeg hyller negative kommentarer, men folk har faktisk blitt litt mer opplyst. Så hvis du er en av de som er sure på meg for at du kanskje ikke får like mange likes lengre, jeg er ikke lei for det :) Så gjerne gå rundt og surmul, eller du kan la være og faktisk bidra til saken! 

 

For noen uker siden ble jeg kontaktet av en journalist i dagbladet informationen, som ville lage en debatt om kropp, instagram og press, det kan dere lese her: http://www.information.dk/529651. Denne saken ble lagt ut igår, og den har allerede skapt debatt, jippi!! 

 

Ellers sitter jeg i skrivende stund i Horten og tar livet med ro - ha en fin lørdag! 

 

 

sommerkroppspress? - Ta deg en bolle

I januar begynner mennesker febrilsk med trening. 'Nå er det bare 6 måneder til sommeren'




Man holder kanskje ut med trening til begynnelsen av mars. Tar en liten pause, fordi det er kjedelig å trene. Det tar tid. Det skjer jo ingenting med kroppen. April blir brukt til skole, jobb, påskeferie, sjokolade og Solo. Så kommer Mai. Men begynner å tenke litt igjen på denne sommerkroppen. Men det blir kun med tanken, til etter 17 mai. 'Nå er det bare litt over 1 mnd til sommer!' Da starter du igjen. Trener som er gærning, du løper, trener styrke, går på diett for å fjerne disse kiloene du ikke vil ha på kroppen når du spankulerer rundt på stranden. Så er det juni. 'Jeg skulle ikke stoppet treningen i mars' Solen begynner å bli varmere, tøyet blir lettere og mindre og plutselig ligger man der. Med en sommerkropp som man ikke er fornøyd med, men sier til seg selv; 'neste år, da skal folk se sommerkropp, bare vent'

 

Dette er en endeløs gjentakelse for de fleste. Hvorfor får man ikke til den sommerkroppen? Alle andre får det jo til. Nei, de fleste gjør ikke det. Så hva er egentlig sommerkropp? Sommerkropp en er kropp man kun skal ha på sommeren. Den skal inneholde minimalt med fett, muskler, flat mage, stram rumpe og samtidig skal den være brun, ikke noe tegn til appelsinhud eller strekkmerker. På sommeren inntar vi også litt mer alkohol og godsaker enn resten av året. Vi skal jo kose oss, det er ferie! Samtidig som dette inntaket øker, kan kroppen ikke forandre seg, det er jo fortsatt lenge igjen av ferien. Så det ender med dårlig. Du gir blanke i sommerkroppen og spiser alt du vil. Du kan jo bare starte igjen i august, sånn ordentlig.




 

Hvorfor er vi så opptatt av denne sommerkroppen? Du er ikke den eneste som føler disse tankene, det er flertallet. Du sitter ikke i parken og ser på alle kroppene og tenker: 'håhå hun sluttet å trene i mars hun, og startet igjen i mai, og nå har hun ikke sommerkropp' De eneste som er opptatt av sommerkroppen, er deg selv. Sommeren skal man kose seg, slappe av, få energi til et nytt år. Ikke tenke på hvordan kroppen ser ut.

 

Sommerkroppen, eller SK, har blitt en greie. Hvis det er gang i året man skal se best mulig ut, er på sommeren. Fordi det er da folk ser deg i bikini eller i shortsen. Så hvert år piner vi oss med denne tanken, at folk kommer til å se den virkelige kroppen din. Ikke den kroppen du kanskje har lagt ut på instagram. Sommerkroppspresset har økt i takt med instagram, fordi folk gjerne legger ut bilder av kroppen sin. Så får man opp et lys; oi folk kommer til å denne kroppen i virkeligheten. Hva gjør jeg?

Dette gjelder selvfølgelig ikke, men det er en økende trend.

 

Hvorfor kan man ikke tenke at kroppen skal være lik hele året? Hvorfor må man absolutt sette inn støtet kun for å ha en 'fin' kropp på sommeren. Alle mennesker liker å bli lagt merke til, positivt. Men positivt nå er at man har en fit og stram kropp. Hva skjedde med den naturlige kroppen, med litt ekstra fett her og der, strekkmerker og appelsinhud? Det er det som er kropp.

 

Prøv å still deg spørsmålet: er det jeg som skal være fornøyd med kroppen min, eller må jeg tilfredstille de som skal se på kroppen min? Hva er viktigst for deg? Din egen kropp er viktigst, ikke alle andre sine meninger. Mennesker har blitt så redd og usikker på sin egen kropp fordi det er press. Og hvor kommer dette presset fra? Jo, oss selv.




 

Fokuser heller på en glad og frisk kropp året rundt, tillat deg å ta fri fra trening uten å få dårlig samvittighet, ikke få panikk selvom det er mai og du har ikke fått lagt ned alle de treningstimene du hadde tenkt. Det ordner seg! Prøv å skift fokus på hva trening og kropp er, så slipper du dette sommerkroppspresset. Tillat deg selv å være litt slapp i fisken. Det er ingen kriterie at du må ha flat mage for å vise frem den flotte kroppen din i bikini. Så ta deg en bolle (eller 4) og slapp av. Du er flott som du er!

 

 

(innlegget ble først lagt ut på theworkout.no)

Lys og muskler

Igår la jeg ut en video hvor jeg flexer biceps og viste hvordan muskelen 'forandrer' seg ved forskjellige type lys. Så tenkte jeg også kunne legge det ut her! For det er det dere lesere har syntes vært gøy og morsomt. 

 

Starten - masse lys og skygge. Ser ikke ut som min arm i det hele tatt. 

 

Jeg går litt nærmere, lyset forandrer seg. Bilder som er litt blurry, pumper gjerne opp armen litt. 

 

Enda litt nærmere, fortsatt bra lys. Skulderen ser større ut jo?

 

Så til siste. Vanlig lys, samme posering som de andre. Hvor har blitt av bicepsen?? JO den forsvant i takt med lyset. 

Så jeg presiserer igjen; lys, filter og poseringer har veldig mye å si på hvordan muskelen din ser ut på film eller video. 

Guttekollektivet

I 2013 ble jeg singel etter 4 år. Da hadde jeg bodd med eksen i 2 år i Oslo. Jeg ble veldig fort giret på å finne meg et sted og bo, men jeg hadde ikke peiling på hvor jeg skulle bo, hvem jeg skulle bo med, så jeg søkte opp på finn.no. Helt tilfeldig flyttet jeg inn hos 3 gutter, hvor jeg kjente han ene litt. Og jeg kan med hånden på hjertet si at det er det beste jeg noen gang kunne ha gjort. Jeg ville ikke bo med jenter, fordi jenter lager drama. Og det var ikke det jeg ville ha i livet mitt på det tidspunktet. Mange ble litt sånn; øh, skal du bo med tre gutter i en leilighet? Selvfølgelig skal jeg det! Jeg fikk det minste rommet du kan tenke deg, men herregud hvor bra jeg hadde det. Det å bo med gutter har sin sjarm, fordi gutter er er ikke dramalama. De lot meg være meg selv, støttet meg, tok med meg ut, fikk meg i godt humør og hyggelige. 17.mai ifjor holdt jeg en tale (ja....) til disse guttene og vennene. Jeg tror egentlig ikke de forsto hvor mye de har betydd for meg, for de har jo bare vært seg selv. Det samme gjelder med vennegjengen til de jeg bodde med. Men det gjorde at jeg fikk være meg selv, noe som jeg til tider hadde slitet med i forholdet jeg var i. 

Det å føle at man mister seg selv, er ingen god følelse. Jeg følte jeg mistet bestevenninnene mine, jeg gikk ned i vekt, isolerte meg selv og var på ingen måte den Gina jeg ville være. Når det skjer litt etter litt, så skjønner man ikke at det skjer. Men nå kunne jeg føle at bitene som manglet, samlet seg litt etter litt. Det tok ikke lang tid før jeg følte at: NÅ er jeg tilbake. Jeg kunne ikke skjønne at jeg kunne tillate meg selv å falle bort som jeg gjorde. Jeg legger skylden kun på meg selv. Jeg har alltid sett på meg selv som en person som tør å snakke for seg selv og stå på de kravene jeg står for. Men alle har vel de periodene i livet når man føler at livet kanskje er litt vanskelig, og det ender med en ond sirkel som det er vanskelig å komme seg ut av. 

Når jeg ringte til mamma og sa at jeg skulle flytte inn med disse guttene, var mamma sitt første svar: Det tror jeg passer perfekt for deg Gina. Og det gjorde det absolutt. Jeg har aldri følt meg så 'fri', jeg hadde aldri være mer glad, mer glad i livet og jeg satte mer pris på folkene rundt meg og ikke minst meg selv.Jeg har aldri klaget på å bo med gutter, selvom de ikke alltid drar ned etter seg, alkoholen fra vorset står på bordet til mandag, nattebråk og pizzaesker overalt. For jeg var helt lik, hvis ikke verre. Men det som var deilig, var at hvis det var noe som enten jeg eller gutta reagerte på, så var det bare å si ifra, så var det ferdig! Det var ingen surmuling, baksnakking eller dårlig stemning. Det er en av fordelene av å bo med gutter, det er så forbaska enkelt! Og enkelt var det jeg var ute etter. Etter 1 år måtte vi flytte, og jeg flyttet videre med han ene, pluss en til. Og det er akkurat det samme i år. Jeg er så sabla fornøyd!

Det er lett å miste seg selv, både helt og litt. Det er greit noen ganger, så lenge du finner tilbake til deg selv Og med venninner og familie bak deg, er veien tilbake lett. 

Men nå er det på tide og gi slipp på disse guttene. Jeg har fått meg kjæreste i løpet av året, og merker jeg trenger et sted for meg selv. Selvom jeg syns det et trist og føler at jeg legger et stort kapittel bak meg, så er jeg evig takknemlig for disse guttene. Og dere vet veldig godt hvem dere er. Selvom jeg påstår at jeg er en guttejente og ikke jente-jente, så bor det en liten rosa jente med masse følelser. Så, takk Stian, Andre, Petter og Patrick! Takk for at dere fikk meg tilbake, uten at dere selv visste det :)

Mvh følsomme-Gina
 

 

Mat før, under og etter trening

Jeg fikk et spørsmål igår om jeg kunne skrive litt om mat i forhold til trening. Mat/kosthold/ernæring er religion, Alle har sine meninger om hva som er riktig, hva som er sunt, hva som kroppen reagerer best på osv. Det folk glemmer litt, er at alle er bygd opp forskjellig. 

Min kropp reagerer best på karbohydrater f.eks. Går jeg på lavkarbo, mister jeg energi, er kvalm og hverdagen blir slitsom. Spiser jeg mye melkeprodukter, blir jeg kvalm og vondt i magen. Spiser jeg korn til frokost med mye fiber, får jeg veldig vondt i magen og sitter mye på toalettskåla. Det å kunne lære seg hvordan kroppen reagerer på matvarer er viktig! Det må ikke bety at du ikke tåler f.eks gluten, men du er bare litt følsom. 

Veldig mange som jeg snakker med ifh til kosthold, sier dette 90% av gangene: jeg prøver å spise sunt. Jeg har ihvertfall kuttet ut brød. Da legger jeg på meg. 

Det er nok ikke brødet du legger på deg av, det er nok et sammensatt bilde av kcal-inntaket gjennom hele dagen. Media er proffe ved å drive skremselspropagana. Folk blir jo livredd for brød, diverse oljer, smør, egg, kylling - lista er lang. Husk at VG og DB tjener penger på klikk, og at alt som skremmer selger. Derfor skal du så og si aldri stole blindt på hva aviser og magasiner skriver. 

Men tilbake til maten. Jeg har noen generelle småtips ifh til mat og trening, som har funket på mine kunder og meg selv. Men det må ikke bety at du reagerer like bra. Jeg gjør det lettest mulig, er ikke vits at jeg skal slenge ut masse ord og beregninger som noen ikke forstår. 

Morgentrening: 

  • Det er greit å få i seg noe mat/smoothie/frukt før du skal trene. Hva det er, kan være mye
  • Skal du ha løpeøkt (ikke den tom-mage-gåingen), så få i deg noe lett. Og med noe lett mener jeg en smoothie som ikke er for tung. Tungt er mye korn, melkeprodukter, masse banan eller omelett. Dette er matvarer etter min erfaring at man kan bli litt småkvalm etterhvert utover i økten. Men husk at det er nok mat ifh til at du ikke blir sulten eller svimmel under økten
  • Tips: en enkel smoothie med bær, halv banan (eller 1 hel), 2 dl juice, 2 dl vann, litt ingefær og isbiter eller frosne jordbær. Drikk halve hjemme og resten rett før du skal løpe. 
  • Styrketrening: Spørs hva målet ditt er, men jeg tar utgangspunkt i vanlig styrketrening for mennesket flest. 
  • - Du kan fortsatt ta en lett smoothie, men det er også en fordel å få i deg noe med proteiner. Spis egg vedsiden av (eller bland den inn i smoothien). 
  • Er du som meg, så ta en brødskive med kjøttpålegg, ost og smoothien vedsiden av. 
  • Er du av typen som ikke spiser frokost før trening fordi du ikke orker, så er det helt greit! Bare pass på at du ikke blir kvalm eller svimmel fordi energien blir fort slukt.

Trening etter skole/jobb:

  • Her føler jeg de fleste bommer. 'Jeg tar bare den sjokolademuffinsen nå jeg, er jo tross alt 4 timer til jeg skal trene' Og det er etter du har spist frokost, lunsj, en vaffel på pauserommet, litt nøtter her og der, pepsi max og kanskje en litta kake?
  • Tenk FØR du skal spise. Kommer dette til å påvirke min trening i 4-5 tiden? Kommer jeg til å være veldig mett? Kommer jeg kanskje til å være litt småkvalm? eller har jeg spist NOK mat?
  • Helt plaine tips, er å spise normalt. Ikke stapp i deg små tingene gjennom hele dagen. Blodsukkeret ditt oppfører seg som en hund som jakter en fugl. Opp og ned, stresser opp, stresses ned. 
  • Ta utgangspunkt i at du skal trene! Og spis deretter. Hvis du klarer å tenke på hva slags mat som er best ifh til økten du skal ha senere, så pleier det å hjelpe. Du vil ikke føle ubehag når du trener. Og da mener jeg ubehag i magen. 
  • vær ferdigspist ca 1t -1/ 12 før trening. Men fortsett å drikk vann 

Kveldstrening: 

  • Mange sliter med å finne ut om de skal spise middag før, eller etter trening. 
  • Mitt tips er: spiser du en stor og fet middag, burde du vente ekstra lenge før du trener. Hvis du orker. 
  • Spiser du en normal middagsporsjon, kan du gjerne trene etter. Det viktigste er at magen og kroppen føler seg klar til å trene. Ingen syns det er deilig å trene når man kjenner at middagen vil enten komme opp eller ut. 
  • Man kan gjerne vente med middagen til etter du har trent, men så spørs det hvor sent det blir. Jeg spiser min middag i 8-9 tiden på kvelden, for det er da jeg har tid! Men alle responderer forskjellig. 




Det jeg prøver å komme frem til her, er at du må selv føle på kroppen hvordan den takler kombinasjonen av mat og trening. Blir du kvalm når du trener, har du spist for lite eller for mye. Eller spist feil (godis, kaker osv)

Blir du svimmel når du trener, har du spist for lite. (Jada, eller du har en stiv nakke som kiropraktoren har sagt) 

Blir du sulten under trening, få i deg noe kjapt hvis du har noe tilgjengelig. Eller rett og slett dra hjem. Jeg sender alle mine kunder hjem hvis de ikke har spist nok mat og de blir svimle. Nr1 fordi det er ikke deilig å trene når man føler man svimer av hele tiden, og det er ikke gunstig å trene hardt når kroppen skriker etter mat. Og jeg sender de hjem, fordi de har betalt for 1 effektiv PT-time. Og da blir den ikke effektiv. (de får det selvfølgelig tilbake)

Har du en venn, kompis, kollega som sier at det er SÅ bra og spise ditten eller datten, fordi det har man hørt. Men du takler det ikke, fordi kroppen liker det ikke, så slutt! Funker det ikke, så funker det ikke. Ikke vits å pine seg gjennom ukevis med smerter i magen, løs mage, hard mage, kvalme bare fordi noen andre har sagt det er bra. 

Og til sist. Hvis du kun trener for å holde deg i form og har ingen spesielle styrkemål, eller skal stille, så spis enkelt! Man MÅ ikke veie mat, telle kcal, gå på eplediett, 5;2 diett, lavkarbo, høyprotein, høyfett, spise hver 2 time - lista er lang her og. Spis når du er sulten, slutt å spis når du er mett, prøv å spis relativt sunt, drikk vann og finn det som passer for deg og kun for deg. Det er du som gjelder. Ikke overstress med maten, vi har bedre ting å gjøre :) 

 

 

 

Ikke tro på alt du ser og leser

Har du noen gang lest en blogg, eller sett et instagram bilde og tenkt; Er det mulig å være så positivt og perfekt hele tiden? Hun/han trener hver dag, hun/han er alltid blid, kommer med tekster med hvordan leve et bedre liv, supersunne oppskrifter, hun/han studerer, trener, jobber og attpåtil er aldri sliten?

Jeg tror ikke et sekund på dette! Det å hele tiden skulle perfeksjonere livet sitt for andre, bidrar til mer press hos hos 'normale'. Jeg nekter å tro at visse folk alltid er blide, positive, masse energi, trener hele tiden og lager alltid det sunneste av det sunneste. Hvorfor må man trykke dette opp i trynet til andre? Jeg tror det er for at du skal få et klapp på skulderen, 'DU er flink du!' 

Jeg har sett og erfart at mange som legger ut såkalte treningsbilder på morningen, spreke som bare det! Så er det et gammelt bilde de tok for lenge siden. Jeg har erfart at noen bloggere som skriver om livet og trening, ikke tør å skrive at de drakk alkohol langt utpå natten, for de vil fremstå som perfekte. Og rett og slett juger om det på bloggen. Jeg har sett bilder folk legger ut hvor de fremstiller seg selv som verdens mest positive mennesker, så møter jeg de.... Anti-positive. 

Jeg tror mange legger ut ting på nettet på en måte som de ønsker å være, og ikke er person de virkelig er. Kun for å skulle bevise til andre mennesker at han/hun er så sabla flott hele tiden. Nei, ingen er perfekte hele tiden. Så ikke legg det ut heller. Du tuller med hodet til folk. Jeg sier ikke at du alltid skal være skeptisk og ikke tro på det legger ut, bare ikke føl dårlig med deg selv hvis du ikke klarer å leve opp til instabildene og bloggene. Folk vil alltid profilere seg fra sin beste side. Men alle har også dårlige sider. 

Det er noen mennesker der jeg ser opp til. Og når denne kom ut igår ble jeg så glad. Yngvild er i mine øyne et forbilde, Og når hun skrev denne, så kom hun enda høyere på lista mi ihvertfall: http://treningsglede.net/press-press-og-enda-mer-press/ - BURDE LESES

Det jeg vil frem til her, er at: Vær litt mer deg sjæl! Folk setter pris på det. Og hvis man kun blogger og legger ut bilder for seg selv, for å få masse likes, uten å tenke på hvem du faktisk når ut til, så ta deg i nakken og skjerp deg litt. Jeg prøver ihvertfall å vise mine gode og dårlige sider, det er det som er menneskelig og mest naturlig. 









Her er ihvertfall mitt forsøk på å vise flere sider av meg selv, og ikke kun trenings/helse/mat-delen. 

(har forresten endelig fått ny telefon med bedre kvalitet på bilder)

Ha en finfin torsdag :)

 

Treningstøy, moter og press

Hei på dere!

Jeg til gjerne snakke litt om treningstøy. Treningstøyet som idag skal være så fresht som mulig og som skal koste mest mulig. Jeg blir lei meg når kunder og medlemmer spør om det er greit om de kan bruke favoritt gråe buksa og en vanlig T-skjorte på trening. Selvfølgelig er det greit! Det burde ikke være et tema engang, om hva man skal trene i. Det har blitt en trend med fancy treningstøy i alle regnbuens farger, vektløftersko, inshape tights, uttlifter bukse, kompresjonssklær, slim and fit... Lista er lang! Og som regel er det de dyre merkene som teller. Jeg ser ikke nødvendigheten i å kjøpe treningstøy kun fordi det er dyrt. 

Ta 2XU f.eks. Jeg har 3 slike tights. Og jeg kan med hånden på hjertet si at det er de verste plaggene jeg har. Jeg kjøpte min første fordi det var inn. Jeg tok den på meg, og jeg følte at jeg ble skvist. Ja, den skal være stram, men det får være måte på. Jeg tenkte at det var noe galt med den, eller strl, så jeg kjøpte en til. Samme greia. Idiotisk nok, kjøpte jeg enda en! Fordi folk skryter denne modellen opp i skyene. Og den var helt lik de to andre. Det jeg har endt opp med er to tightser som jeg har klipt opp nede ved leggen og i livet. Og den siste kjøpte jeg i en enda større størrelse, men den kan jeg kun bruke hvis jeg har på meg en T-skjorte som dekker rumpe. Fordi den er SÅ gjennomsiktig. Hver av disse kostet rundt tusenlappen. Dummeste kjøpene jeg har noen gang gjort. Jeg bruker de sjeldent, jeg bruker de kun hvis jeg ikke har fått vasket de andre. Er det bare meg? 

Så er det til merker. Nikemerket eller adidas gjør ikke klærne automatisk bedre. Min favorittbutikk på treningsklær er faktisk Kappahl. De strammer ikke overdrevent, de er behagelige å ha på seg og jeg kan ta knebøy uten at folk kan se hvilken farge jeg har på trusa mi. Jeg har masse treningsklær som er fargerike, men det er fordi jeg som regel bruker svart og hvitt i hverdagen. Da er det deilig å få på seg litt farger! Min favoritt-tights kostet 300 på Kappahl og den har holdt lenge. 

Så lurer jeg på de som lager disse tightsene om de ikke ser at de er gjennomsiktig?! Jeg lurer på hvor mange truser og rumper jeg har sett opp gjennom årene, fordi tightsen er ikke kvalifiser som svart, heller nude. Jeg føler jeg har blitt lurt noen ganger. Svindyrt treningsklær = ubehagelig å ha på seg, gjennomsiktig og blir utrolig fort slitt. Når jeg skulle kjøpe min siste 2XU tights, så spurte jeg mannen i kassa om det var en tights som ikke var gjennomsiktig. Da fikk jeg til svar: eeh. vi har ingen modeller som skal være gjennomsiktig, det ser jeg ikke poenget med. Jeg svarte at: ja, jeg vil ikke HA en gjennomsiktig tights, jeg lurte på om den var bedre enn de andre som har blitt solgt. Da så han dumt på meg og sa: Vil du at den skal være gjennomsiktig? JA det vil jeg gjerne du! Den skal være så gjennomsiktig som mulig, slik at alle kan se rumpa mi når jeg trener. Og han svarte: skal du ha den eller ikke? Den er ikke gjennomsiktig. JO kjære eldre mann, den var rimelig gjennomsiktig. Det skulle vært en garanti på disse treningsklærne. Er den gjennomsiktig, får du pengene tilbake. Men neida. Folk kjøper den fortsatt og det kommer flere og flere på markedet. 

Jeg syns det er synd på menneskene som kommer kanskje første gang på et treningssenter og skal føle seg dum, fordi de ikke har det 'riktige' tøyet de skal trene. Det er ikke det det handler om. Det er treningen det handler! Det handler heller ikke om hvor fresh du ser ut mens du trener. Begynner sminka å renne, tørk det vekk. Ikke gå inn i garderoben og smink deg på nytt. Newsflash: Når man trener, så svetter man. Og hvis du syns det er flaut at papiret du tørket deg med, er brunt pga hudsminken, så ikke sett på krigsmaska før du trener. Det er verken bra for huden og beklager: Ser det ut som om du skal byen etter du har trent, har du gjort noe feil. Da har du mest sannsynlig sittet i ja/nei maskinen, samtidig som du snakker i telefonen og tar selfies.

Kom igjen mennesker. Det er ikke det trening handler om. Man skal se sliten og svett ut etter trening, ingen bryr seg om du ikke har på deg brunkremen og pudderet. Treningssenteret er ikke et moteshow. Man skal trene her. Bli sliten. trene helsen og kroppen. Bli sterkere, mer bevegelig, bedre kondisjon, forbedre livskvalitet. 

Så til alle, ikke vær redd for at treningsstøyet ikke er riktig nok, nytt nok, dyrt nok eller fresht nok. Tren i det som får deg til å føle komfortabel, uansett hva det er. Så lenge du har på deg en underdel og overdel som dekker puppa og rumpa. 

 

Du vet du er fra Horten når....

Jeg er litt i overkant glad i min hjemby Horten. Når jeg sier til andre at jeg er fra Horten, så ler de. Det folk vet om Horten er at vi har en ferge til moss, det er mange harry mennesker som bor der og at det er Norges fattigste kommune. Jupp. Men er Horten er så mye mer. Så her har jeg ramset opp endel ting som folk forbinder med Horten, på positivt, negativt og morsomt. Etter det skal jeg ikke prate mer om Horten. Men er Horten er fantastisk altså.

Du vet du er fra Horten når: 

  1. du vet at hver søndag skal du babben og spise babb
  2. på sommeren drar du enten på vollane, løvøya, fyllinga, hortensskauen, reverumpa eller hvis du er i det fine hjørnet: Åsgårstrand. 
  3. du vet hva 'halla-gruppa' er på Orerønningen ungdomsskole
  4. utestedene starter opp, blir lagt ned annen hver helg. Lace, comeback, Høvdingen, Dons, osv
  5. du vil til byen for å shoppe, og du har runda butikkene under en halvtime
  6. du vet alle navnene på hverandre, og ikke minste alle kallenavnene. (skriver ikke selve navnene, klarer du finne ut hvem det er?) cola-navn, fina-navn, navn-på linden, stein-navn, Og ikke minst så sier vi ikke navnene til hverandre. Vi bruker som regel etternavnene. 
  7. du sitter veldig veldig trangt i Holtanhallen og ser på kongen av holtanhallen og gutta spille kamp. (for så å dra på glassmagasinet etterpå hvis de vinner. eller taper)
  8. høydepunktet i jula, påsken og sommeren er å dra på glassen og møte alle fra Horten. Og da mener jeg alle. Alle er superblide og alle er 'glad i hverandre' eller så sloss man. 
  9. du får beskjed av de som fortsatt bor i Horten at vi som har flytta vekk, ikke skal tro vi er noe. Bare fordi vi er på glasset og har det gøy. 
  10. du vet hva vervendrinken er
  11. Du har enten vært på: færdern, roserocken, kanalrocken, reggaefestivalen eller vervenfestivalen
  12. du var på roserocken i 2004 og så på selveste the wailers
  13. du vet at hvis du driter deg ut med politiet, så kommer det i lokalavisen dagen derpå, slik at alle vet det. 
  14. du har hatt 1 eller flere rykter om deg selv som ikke er sant
  15. du mest sannsynlig har klina med en som 10 andre har
  16. du har hengt på broms for å se på gutta skate
  17. du har hengt på strandfestene og drukket 2 øl før du ble 18 år.
  18. du vet hvem fantastiske Gunnar fra broms er. Legenden. 
  19. du har vært på nachspiel hos falkgutta eller ørngutta
  20. du har vært i parken på nyttårsaften og desperat prøvd å lett etter en fest etter klokken 00:00
  21. du har råna opp og ned storgata 10 ganger på en dag, for å kanskje se om det skjer noe. Det gjør det ikke. 
  22. du savner Fina på apenes. 
  23. du møtte alle kjente på helsestasjonen for å sjekke deg, så for å si: jeg er her med ei venninne altså. 
  24. du sukker like oppgitt hver gang russetoget går. Men alle har gått i det selv og har opplevd hvor 'sykt kult det er å gå full i gata i Horten midt på dagen'
  25. du vet hva slags snusk lærerene dine på HVGS gjorde og lo av det i timen mens du hadde lærerene. 
  26. du var på fotballskole når du var yngre og var der kun for de kjekke trenerene. 
  27. du er gjennomvåt av svette etter du har gått opp Ollebakken. 
  28. du vet hva 37 er. 
  29. du har nakenbadet fra brygga på roklubben
  30. Du vet hvem De loka er.
  31. du bruker tusenvis av kroner for å komme til frem og tilbake til Tønsberg en lørdagskveld. 
  32. og til sist. Du vet du er fra når Horten når man føler roen senke seg inn i det man kommer til Horten for en helg, ferie eller besøk.

I LOVE Horten altså. Hvis du ikke har forstått det enda. Skriv gjerne enda flere hvis du kommer på mer.













 

 

 

 

Back in the days

Først, beklager at jeg har vært litt borte. Jeg har vært i Sverige hvor min hovedpri var å slappe av med min mamma og søster. Og så var jeg på jobb i hele går fordi vi har PT-dager 

Og så har jeg bacheloroppgave som jeg sliter med å skrive. Så nå skal jeg skjerpe meg litt og komme tilbake. For jeg syns det er fantastisk gøy at dere faktisk leser det jeg skriver.

Men jeg har lest gjennom alt jeg har skrevet og føler jeg fremstår litt som en sinnablogger som er sinna på verden og alle menneskene som gjør feil. Men det er jeg på ingen måte. Jeg har bare oppdaget at jeg faktisk har noe å skrive om, noe som har boblet lenge i hodet mitt, uten at det har kommet frem på noen måte. For jeg tenker mye, og jeg overtenker. Vet ikke hvor mange ganger jeg har lagt meg for å sove, så kommer tankene. Hva jeg må gjøre imorgen, hva jeg ikke har gjort og generelt bekymrer meg. Jeg er på ingen måte en flink pike. Jeg har aldri vært glad i skole og har heller aldri hatt ambisjoner om å få de beste karakterene. Jeg gikk idrettslinjen på vgs, hvor vi aldri hadde lekser. Vi kom på skolen, trente, dusja og gikk til klassen. Læreren snakket i noen minutter, ga oss en oppgave, så forsvant vi på bibloteket resten av dagen. Det var min skoledag, men heheeeeee. De som er fra Horten og kjente meg og min gjeng, har kanskje ikke de beste tankene om oss. Jeg snakker selvfølgelig om plasticsa. Vi ble kalt plasticsa fordi folk mente rett og slett vi var noen falske, høylytte og til tider slemme mennesker. Og jeg skal ikke nekte for at jeg til tider sto i spissen. Vi var ingen mobbere, vi ville bare ikke inkludere noen andre i vår vennegjeng. Og vi var 17 stk + guttevennene. Som hadde vårt eget bord. Nåde deg hvis du tok bordet vårt. Vi ble alltid invitert på fest, var alltid mest høylytt og var ikke redde for å stå opp for hverandre. Selvom det kunne bety total utskjelling i kantina foran alle hvis du hadde gjort noe mot oss. 

 




Det var sånn vi var bare, og i hvert kull så har du den gruppen med mennesker. Og vi var den gruppen med mennesker. Beklageligvis for noen, men vi tenkte ikke noe over det. Så jeg tenkte kanskje at nå var på tide å beklage til dere som følte at vi ikke behandlet dere riktig eller rettferdig. Beklager!  Vi var unge og dumme, og tenkte kun på hvor gøy vi hadde det og hvem som kunne ha det gøy med oss. FJeg kunne nesten ha laget en anonym blogg om historier fra vår tid med historier. Men det tror jeg skal holde det for meg selv. Det hadde blitt rabalder! 

Jeg snakker mye om jentene mine, fordi de rett og slett er de i livet mitt som alltid er her for meg. Jeg føler meg æret som har så mange gode barndomsvenninner som jeg stoler på og som alltid støtter meg uansett hva det er. Som vi sier; Vi kan ikke dømme, for vi har gjort det sjæl. Så selvom vi begynner å bikke 25 år nå, så er vi unge i sjela (tror vi) 




Jeg vet ikke helt hva jeg ville frem med dette, tenkte bare å lufte tankene litt! Jeg er ikke sinnablogger, en bitch eller noen andre stygge kallenavn. Jeg blir til tider bare oppfattet sånn. Og jeg har heller ikke gjort noe for å endre dette, for dette er meg. En gladlaks sinnablogger med sinnatryne og humor! 

 

 

seksualundervisning = bånn i bøtta

Idag er det kvinnedagen alle sammen! Hurra for oss, ferdig. 

Det er ikke det jeg vil snakke om idag. Jeg vil snakke om seksualundervisning på skoler. Som er etter min erfaring bånn i bøtte. Jeg ble møtt med seksualundervisning på barneskolen i 5 klasse. Da så vi en film fra 1800-tallet om hvordan barn blir til. Altså, fødselen. Før dette så vi nakne kropper med busker større en treet jeg har i hagen i Horten. Og vi lo såklar og fniste. 

Neste gang jeg hadde noe om sex var på ungdomsskolen. Da snakket læreren (mens hun holdt på å brenne opp av flauhet)  med oss om kjønnssykdommer. 'klamydia, gonore, kreft' Og at man måtte bruke kondom eller p-piller når man hadde sex. Thats it. JA DET HJALP. I den alderen tror vi at det er like sannsynlig at vi får en kjønnssykdom som å bli gravid. Det med kjønnssykdommer blir vi ordentlig lært når vi har vært på fylla i studietiden og googler febrilsk: symptomer klamydia, klør i underlivet osvosv. 

Det jeg vil snakke om her, er at ingen lærer oss at vi har lov til å si NEI. At det å si nei til sex før man er klar, er 100% lov. At vi ikke skal tvile om vi tør, om vi er klare, bare fordi gutten er klar. Ingen lærer oss om hva vi kommer til å føle hvis vi har sex når vi egentlig ikke vil ha det. Og om hvordan det kommer til å påvirke oss når vi blir eldre. Jeg kan ikke fatte at dette ikke er med i undervisningen. Når du er i den alderen hvor man begynner å ha sex, så er press fra alle kanter. Det er 'kult' å være den første i gjengen som har sex, man vil ikke være sær og skuffe kjæresten med å si nei. Det er jo bare sex? Penis inn i vagina. Absolutt ikke! Sex fører til mange tanker, tanker som man alltid bærer med seg. 

Jeg skulle ønske at lærerne (som da har hatt sex hele tiden) har baller nok til å snakke om det som kanskje er litt sårt. Nemlig det å si nei. Være trygg på seg selv og faktisk ikke ha sex før man er klar. Jeg både tror og mener at det er flere enn meg som har samme meninger. Vi vil ikke oppdra våre barn med at sex kun betyr kjønnssykdom eller graviditet. Hva med å snakke om følelser i forhold til sex? Hva skjedde med det? 

Dette er mitt heiarop til kvinnedagen - det er lov å si nei! Og seksualundervisningen MÅ bli tatt mer på alvor. Fordi det er noe som kommer til å prege jenter og gutter for resten av livet. 

Det er lov å slappe av

Jeg har fått endel spørsmål om diett, spisedager, hvor ofte jeg trener osv. Jeg er egentlig ganske avslappet i forhold til dette. Jeg får aldri dårlig samvittighet for det jeg spiser, uansett hvor mange kcal det er. Jeg får ikke dårlig samvittighet hvis jeg ikke trener 3 dager på rad. Og jeg får ihvertfall ikke dårlig samvittighet for alkoholinntaket mitt. Tingen er at jeg ikke gjør dette hver dag. Jeg har ikke en craving etter sjokolade hver dag, eller pizza. Så jeg klarer virkelig å kose meg med kcalinntaket og treningsfrie perioden. 

Folk må slappe av litt. Treningstrenden har bitt mange, og jeg har aldri sett så mange stressa mennesker før. Man skal jobbe, studere, trene, se bra ut, være sosial, sunn osvosvosv. Noen ganger burde vi stoppe opp og puste. Puste til vi kjenner oksygen ned i lungene, kroppen slapper av og smilet kommer. Naturlig. Den berømte stressnakken koser seg hos mange, altfor mange. Det er ikke bare de som jobber på kontor som får denne deilige og stive nakken. Hva har skjedd med folk? Hvor kommer dette presset med å være perfekt hele tiden? Eller er at bare vi selv som tror det er press og lever deretter? Jeg aner ikke, men jeg tror mye også ligger i hodet. Folk reagerer ikke annerledes på meg om jeg ikke trener en dag. Eller om håret mitt er oppe eller nede. 

Så var det maten. Folk er så innmari stressa på det vi putter i oss. Jo mer fancy og sunt, jo bedre. Hva skjedde med poteter, kjøtt og saus? Jeg får mange spørsmål, spørsmål som jeg ikke skjønner hvorfor folk spør om engang. Men folk vet ikke bedre! Og det skjønner jeg godt. Det er jo dietter overalt, slankesjokolader (ye right), rawfood, fastfood, sushi, søtpotet, brokkoli, cottage cheese og alt det andre. I tillegg har alle en eller annen intoleranse eller: magen er ikke så glad i (..). Hvor kommer dette fra og når startet dette? Syns dette eksploderte mitt i fleisen min når jeg startet på ernæringsfysiologi. Jeg kan ikke fatte at ting skal være så vanskelig med mat, og de som bidrar til dette hysteriet, er matprodusentene, mat'eksperter', grundere av diverse restauranter og butikker.. Fy skam sier bare jeg. Dere tuller med hodene til nordmenn om hva som er bra mat. Kun for en ting. chaching.... 

Slapp litt mer av, nyt livet som det er. Og ikke overtenk på hva du må gjøre for at folk skal synes du er perfekt (folk bryr seg egentlig ikke)

Jeg, for min del, koser meg i helgen med pizza, burger, øl og godteri. Fordi jeg fortjener det og jeg vet at jeg ikke kommer til å ødelegge min kropp. 

 

Denne smakte særdeles godt idag :) :)

Shopping, soving og omgangssyken

I skrivende stund er jeg i Gøteborg, og derfor det ikke er så mye oppdateringer fra min side. 

 

Jeg er her med mamma og min ene søster som en bursdagsgave fra min mamma. Jeg skulle egentlig ha laget et: Dette-kan-du-trene-på-hotell-rommet, men jeg glemte faktisk å ta med treningstøy. Så jeg tok meg heller en svømmetur her i går, etter en morsom dag med omganssyken: 



Idag er magevondt og kvalme over, så nå venter jeg bare på at mitt reisefølge skal stå opp, slik at vi kan få shoppet. Noen som har noen tips til shopping i Gøteborg? Spesielt sneakers. 

Herregud for et kjedelig innlegg, beklager! Men ville bare stikke innom og si at jeg lever. Kommer sterkere tilbake! 

 

Bein/rumpe treningsprogram

Jeg beklager at dette kom litt sent. Men jeg ville heller vise dere en video istedenfor bilder, og da trengte jeg tilgang til videoen. Freshfit er en gruppetime Fresh Fitness kjører by Blake Schaefering. (http://bgstraining.com/) Blake jobbet i Fresh Fitness før, og derfor navnet Fresh. 
FreshFit er en gruppetime hvor du trener kondisjon, styrke og motivasjon. Timen er beinhard, morsom, MEN (det beste med det her) den varer sjelden lengre enn 25 min. Altså maks 25 minutter med hardt arbeid, hvor en PT motiverer, hjelper og presser timen. Jeg har disse timene og syns dette er genialt. 
Jeg fikk lov av Blake og poste denne videoen til dere slik at dere skulle få en bedre forståelse om hva dere skal gjøre. 
LYKKE TIL! 

 

 

Ellers vender jeg snuten mot Gøteborg imorgen. Kjenner kroppen er veldig klar for hotellfrokost, spa, shopping og soving. Jeg tar med meg pcen min, slik at jeg får blogget  der og. Ha en fin helg alle sammen :)

Motivasjon i form av en nesten naken rumpe?

God Morgen alle sammen. Jeg ble tilsendt en video idag, en motivasjonsfilm av to jenter som trener, svetter, sitter på hverandre og lager noen litt tvilsomme ansikter noen ganger. Før jeg starter her vil jeg si først at disse to jentene har jobbet hardt for sine kropper, de vet hvordan de skal trene og de har flotte kropper.

Men (et stort MEN), hva har dette med motivasjon å gjøre? 

 

'Jeg kan skjønne at de vil lage en motivasjonsfilm som skal hjelpe andre med å bli motivert med trening. Men jeg har ingen behov for å se opp i tutta deres for å bli motivert. Jeg syns heller det ikke er motiverende at de har på en bitteliten truse og tar knebøy. Kameraet er veldig glad i å filme i vinkler som jeg mener ikke har noe med trening å gjøre. Jeg skal passe på hva jeg sier nå fordi jeg vil ikke lage kvalme. Selvom jeg har mest lyst til å skrike ut: HVAAA F?

Den siste uka har det så vært så mye fokus på kropp i media, hvordan man skal fremstille den, forbilder, de unge og trening. NIH hadde en konferanse her om dagen hvor de snakket akkurat om dette. Så kommer denne? Vil de fremme seg selv, eller faktisk hjelpe andre siden det står 'motivasjon'. Eller vil de bare provosere? Jeg har så mange tanker i hodet mitt om denne videoen, og det er garantert noen nå som kommer til å slenge ut kommentarer som: fuck janteloven, du er bare sjalu, osv. Absolutt aldri i verden! Jeg syns de har en knall fysikk og jeg vet det ligger uttalige timer bak den kroppen. Men kunne dere ikke ha vært gode forbilder nå da? Det er AKKURAT dette jeg prøvde å presisere i de andre innleggene mine. Forbilder. Og jeg beklager, denne videoen kommer til å påvirke noen unge, eldre, menn og kvinner negativt. Det var ikke en sånn video vi trengte nå. Syns jeg! Og jeg syns det er superleit. Tenk mennesker, tenk! 

Mer om dette skal jeg ikke si. Og jeg kommer heller ikke til å linke til denne filmen.

Så mitt spørsmål til deg, hva syns du? Er jeg helt på jordet her nå? 

Kickass ben/rumpe program!

Kommer imorgen! Jeg lover dere, dette programmet kommer til svi i ben og rumpe. Konseptet er FreshFit, en gruppetime som vi i Freshfitness kjører hvor jeg er instruktør på Ensjø. Hver økt tar under 30 min, hvor du får trent både kondisjon og styrke. Hånden på hjertet, dette er en av de bedre gruppetimene, hvis man liker  god gammeldags sirkeltrening.  Jeg skal få tatt bilder imorgen, slik at dere får en bedre beskrivelse om hvordan dere skal ta øvelsene. 

Ellers har jeg bursdag imorgen! Og mitt bursdagsønske fra dere er at dere kommenterer på hva dere egentlig lese på denne bloggen. Om det er mer treningsprogram, meninger, sannheter osv. 

Ha superflott kveld alle sammen, vi snakkes imorgen! 

 






Så tjukk du har blitt

I dagens samfunn er det ikke lov å si til noen at en person er tjukk, overvektig, sexy lubben and so on. Men det er tydeligvis helt greit å si; så tynn du har blitt, nå må du legge på deg and so on. Og da skal man liksom ikke reagere. Jeg reagerer! 

I årenes løp har min vekt vært en jojo. Langt nede og oppe. Jeg går ned i vekt når jeg er stressa, når jeg ikke trener (for da har jeg ikke matlyst) eller når jeg er lei meg og har problemer i det sosiale livet. Og nei, det er ikke gøy. Det er ikke kult. Jeg vet folk legger merke til det og jeg er fullt klar over det selv.Luksusproblem sier du kanskje, men det er det faktisk ikke. Det som skjer når man går ned i vekt, for fort, er at du mister energi. Man ser bleik ut, er sliten og har konstant tanke i hodet: SPIS. Da trenger ikke folk rundt meg og påpeke det.  Jeg er heldig, fordi jeg er klar over det selv. Og over tid klarer jeg å komme tilbake til vekten jeg burde være på. 

Jeg har over flere år fått høre disse setningene. 'Jo takk du, jeg er fullt klar over det'. Jeg skjønner ikke hvorfor det er greit å si til en person. Skal det liksom hjelpe personen, sier man det for å være grei og støttende? Eller er dagens samfunn at man skal slenge med leppa, fordi man skal ikke være tynn. Det forbinder man med spiseforstyrrelser. Og jeg vil presisere at jeg ikke har en spiseforstyrrelse, jeg er bare i perioder veldig dårlig på å spise. Og da reagerer kroppen min kjapt. I tillegg er jeg 25 år (imorgen) og man skal ha kommet over den ikke-spise-perioden, ifølge mange. 

Tenk om folk skulle si til mennesker; så tjukk du har blitt, prøve å miste litt fett eller? Da hadde det blitt hysteriske tilstander og kalt det mobbing, erting, ondskap. Prøv også å vri det til andre situasjoner, hvor man skal kanskje holde munn og heller være støttende. Og det gjelder egentlig alt syns jeg. Ikke sleng ut stygge kommentarer til folk, uansett hva det er på kroppen/ansiktet til en person. Du hjelper ingen. 

Jeg har sett på endel kommentarer rundt her omkring, hvor folk enten snakker om innlegget mitt, eller om temaet rundt det. Og det er mange stygge kommentarer, enten til person som legger det ut, eller til meg. HVA ER VITSEN? Du kommer ingen vei med det. Du irriterer på deg folk unødvendig på et viktig tema. 

Uansett, det var mine ord for dagen. Vær litt mer snillere med hverandre og tenk før du snakker. 

Nå skal jeg stikke ut i solen med min bestevenninne og spise meg stappa på deilig mat! 

 




Raise your hand

Jeg vil komme med en oppfordring til alle dere fantastiske lesere der ute! Etter den enorme responsen jeg fikk på innlegget mitt om instagram, så vil jeg alle oppfordre til å legge ut et bilde av seg, før trening, etter trening, eller når som helst og hashtagge #normalemeg

Dette vil jeg for å se om folk faktisk tar til seg det jeg har skrevet og det dere har støttet. Jeg syns det er på tide at vi tar tak i problemet med selvtilliten, selvbilde og selvfølelsen til de menneskene som sliter med egen kropp. Dette er en fantastisk måte på støtte hverandre og få fokus på å støtte og rose hverandre. Jeg håper dere tar utfordringen! Jo flere, jo bedre. 

 

 




Dette gjør mange feil

Hver dag på jobben ser jeg folk som trener feil. Altså feil ifh teknikk. Vi PTene på jobben prøver så godt vi kan og hjelpe, guide og gi tips så ofte vi kan. Men dessverre får vi ikke snakket med alle. Derfor tenkte jeg å skrive kort om hva slags feil som går om og om igjen. Mange av feilene folk gjør kan fremprovosere skader, strekk og det gir ikke fullt treningsutbytte. 

Mange av feilene går ut på at kroppen vil jukse og gjøre det lettest mulig. Så hvis du gjør en øvelse, og endrer noe med kroppen som gjør at øvelsen blir lettere, så er det mest feil. f.eks: 

(lånt fra http://www.womenshealthmag.com/fitness/wall-squat) 

Når man blir sliten, tar man mest sannsynlig hendene på lårene, eller lener seg fremover. Dette gjør øvelsen lettere, men ikke optimal. 

Når/hvis du får tips fra en PT på gulvet, så ta imot! Ikke argumenter at du har lært det av kompis, eller at du liker å gjøre øvelsen sånn. Vi vil bare bare hjelpe deg :) Jeg har samlet sammen 5 typiske dette-gjør-du-feil, sammen med Thomas Fjeldberg (nei ikke THE Tomas Fjeldberg). Han har vært min kollega på Fresh Fitness Ensjø i 3 år, utrolig dyktig (han er ikke PT) og han skal stille nå i Sandefjord Open. Vi begge kom frem til disse øvelsene, fordi dette er noe vi ser hver dag. 

I forhold til øvelsene så er mye annet man kan pirke på, men først og fremst er det de store feilene man gjør som jeg har fokusert på. Så hvis du fortsatt er usikker, så anbefaler jeg deg å skaffe den PT som kan hjelpe deg. Enjoy! 

 

Stabiliseringsøvelse i slynge (kjent som mageøvelse for de fleste). Feilen folk gjør her er: du trekker inn beina, men du løfter ikke opp rumpa. Da hviler du på bena dine og du får ikke maks ut av magen. Øverste bilde er startposisjon. 

 

Militærpress. Feilen folk gjør her er at enten er vekten for tung, slik at hoften faller frem og ryggen svikter. Når du løfter stangen over hodet, skal jeg kunne se ørene dine fra siden. Stram rumpa og magen slik at du er stabil. Stiv av håndleddene og ha et smalt grep på stangen, rett på utsiden av skuldrene. 



Roing. Denne øvelsen anbefaler jeg til ALLE jenter (pga holdning) og til folk som jobber på kontor. Her skal du få skvist skuldrene bakover, slik at du klemmer fingeren min mellom skulderbladene når du drar mot deg. Hvis du ikke klarer det, så er det som regel en av to som er feil: du har for mye vekter på, eller så er du stiv og fysisk ikke klarer det. Men med trening og tøying av bryst, så går det etterhverr. 

 

Den berømte nedtrekken. Her ser folk gjør feil om og om igjen, fordi man vil putte på mest mulig vekter. Her er det mange tips, men jeg vil bare få frem: Skuldrene dine skal NED. Ellers får du vondt i nakken, som igjen gjør at du får vondt i hodet (som regel). Hovedregel, kan jeg ikke se hele halsen din, gjør du det feil. 




Og til min yndling. Markløft. Jeg ser utallige forskjeller måter gjør markløft, både riktig og galt. Men på det generelle, så skal stangen være inntil lårene, strakk rygg. skuldrene skal dras bakover og opp, og ryggen vendt over. Markløft er ikke en knebøy. Første posisjon er riktig. Klarer du ikke den posisjonen, så trener du enten med for tunge vekter, du vet ikke hva du gjør, eller du har blitt lært feil. Så vær så snill, spør om hjelp. Gjør du denne feil, kommer skadene fort. 

 

Og siste, fy skam hvis du gjør dette. RYDD OPP ETTER DEG. Vektene hopper ikke magisk tilbake på plass, det er vi som jobber på senteret som løfter de tilbake. Og det er veldig irriterende for folk rundt deg at du ikke gidder å rydde etter deg. Det er bare latskap. 

 

Håper du fikk noen tips her og at det hjelper deg litt. Det er alltid noen som kommer til å mene andre ting med teknikk, men dette er altså mine (sammen med Thomas) triks og tips.  Hvis du fortsatt er usikker og vurderer å skaffe deg PT, så kjører Fresh Fitness PT-dager 9 og 10 mars. Da har vi tilbud på 25 minutter x 10 klipp. (nei dette er ikke sponset). 

Jeg vil til sist takke alle for gode tilbakemeldinger! Jeg leser absolutt alt jeg får tilbake, og jeg setter veldig pris på det. Jeg var i studio hos NRK MP3 igår, hvor jeg snakket om de unge, media og treningsklær: http://radio.nrk.no/serie/ettermiddagen-paa-mp3/DKOA07004315/02-03-2015

Ha en fin dag alle sammen :) 

 

Det glamorøse livet til en PT

Dette innlegget dedikerer jeg til alle PTer der ute som jobber livet av seg hver eneste dag med 1 mål: hjelpe mennesker.

Folk har ett inntrykk av at Pter starter dagen sin med å sprette opp av sengen klokken 7 (hvis ikke tidligere), spiser en super deilig frokost med en sunn spinatsmoothie. Veien går videre til badet, hvor ansiktet trenger litt krem og sminke, og håret blir lett satt opp til en fin hestehale som sitter hele dagen. Vi småhopper ut av døren, blid som en sol til jobb, legger fra seg tingene og starter jobbingen. Og hvor deilig er det ikke å bare trene folk hele dagen? Ansiktet er alltid et stort smil fordi vi bare elsker livet, Etter kunder, så trener vi. Og da trener vi beinhardt! Knebøy, markløft, løfter oss opp i en stang, løper litt, står i planken i flere minutter og ser like fresh ut. Når jobbdagen er over, drar vi hjem og er sosiale med venner, kjærester og familie. Og selvfølgelig jobber endel i helgene! På lørdager er vi sosiale med alkohol (eller brus) og våkner like fresh på søndagen og hva gjør vi? Vi løper eller trener selvfølgelig. Alle dager er en fin treningsdag. Mandag kommer, og hva er blåmandag? nei det finnes ikke. Da er det bare å poste bilde på insta med diverse ordtak som; ENDELIG mandag, verdens beste dag. Du har hele uka foran deg! Utnytt hver eneste dag, du er flott og fin, hurramegrundt. 

MEN. Nei. Det er ikke sånn. De fleste vil nok legge frem livet sitt slik fordi det motiverer. Og det gjør det nok. Men så ærlig som jeg er, så tenkte jeg å beskrive en litt mer virkelighet av hva jobben vår består av. Og jeg tar meg som utgangspunkt. 

Jeg åpner øya i 8 tiden, fordi da skal kjæresten min på skolen. Jeg slenger på meg klærna og står i koma i gangen til vi går. Jeg går hjem, kjøper frokost og slenger meg på sofaen. Da er det plutselig alltid noe å se på netflix i det jeg skal lese pensum. Etter noen timer går jeg på toalett, fikser meg og går til trikken. Kommer på jobb, snakker med de jeg jobber med og starter dagen. Og den dagen består av å planlegge treninger, hjelpe mennesker som ikke har det så bra. I løper av en dag får PTer utrolig mye sensitiv og noen ganger hard informasjon av kunder. Har jeg en dårlig dag (som kan innebære krangler med de nærmeste, mensensmerter, halvsyk, trøtt osv) så er jeg pliktet til å smile. Uansett! Fordi kunden din forventer det og det er det riktige. Så på dårlige dager er vi faktisk gode skuespillere. Ingen vil ha en sliten PT. Dette går da gjennom hele dagen. Hvis lista er fullbooket, kan du glemme å sette deg ned for å spise og slappe av. Da gjelder det å hive i seg det nærmeste man finner og koffein. 

Gjennom en dag er det mange medlemmer som ikke skjønner at min kunde har faktisk betalt for timen. Så beklager, jeg kan faktisk ikke hjelpe deg med vendingsmaskinen, klippe opp låsen din, hjelpe deg med teknikk eller fylle på sprayflasker. Og når jeg prøver kjapt å forklare dette til et medlem mens min kunde står klar til å ta knebøy, så får jeg dette blikket: 

 

Jeg blir stående litt målløs og prøver å stamme frem et; beklager...

Når jeg ikke har kunder, så hjelper jeg andre medlemmer med alt annet. Jeg står i resepsjonen og melder inn nye medlemmer, skrur og smører apparater (OG NÅDE hvis det er noe galt med apparatene, da får vi høre det)

Jeg er ikke en person lenger på treningssenter. Jeg er en PT, servicemedarbeider, psykolog, venn, ansatt, enkeltmannsforetaker og bidragsyter. Og jeg må være på mitt beste absolutt hele tiden. Selvom jeg får huden full fordi kunden har ikke blitt trekt fra avtalegiroen en måned, eller fordi barnet ditt ikke møtte opp til veiledningstime og må betale ny. 

Hvis jeg orker, så trener jeg etter jobb (hvis jeg ikke har Heidi som trener meg) Noen ganger er jeg toppmotivert og trening er en lek. Jeg står klar i knebøystativet med stanga på nakken, musikk i ørene og begynner å bevege meg nedover. Så blir jeg prikket på ryggen. Mens jeg er i nedre posisjon. ' eh unnskyld, kompisen min glemte armbåndet sitt, kan du slippe han inn?' Selvfølgelig må jeg gjøre det. Etter tredje, fjerde forsøk på å trene så begynner jeg å miste motivasjonen til å trene. Og jeg vet at det er folk som ser på at jeg trener. Som gnir seg i henda hvis jeg gjør noe feil, eller orker ikke ta de siste repsene på markløft fordi jeg er sliten. 

Jeg går til uttøyingsområdet og gjør noen core øvelser. Men med en gang jeg setter meg, så merker jeg hvor deilig det var å sette seg ned. Og høre på musikk. Så jeg reiser meg opp igjen, går på kontoret og snakker med de jeg jobber med. Dagen begynner å nærme seg slutten og jeg er i ferd med å gå hjem. Men det er alltid folk som trenger hjelp i resespsjonen hvis servicemedarbeidene er og vasker. Så jeg står med jakke og Kari Traa baggen min som veier ett tonn og hjelper kunder. Kommer meg avgårde, inn på butkken, finner noe å spise. Kommer meg hjem, spiser og ser på TV resten av kvelden. Sliten, men vet at dette er kun mandag. Det er mange dager igjen.

Men selvom det til tider er hardt, slitsomt, lite søvn, vonde bein og føtter, så fortsetter jeg. Fordi jeg elsker jobben min. Jeg elsker å jobbe med mennesker, hjelpe mennesker, snakke med mennesker, motivere og presse. Det gir meg en grunn til å stå opp og fortsette. Så til alle der ute som kanskje har et annet syn på PTer og hvordan vi jobber, så prøv å ha i bakhodet at vi faktisk presser oss 100% hver eneste dag. For det er ikke rom til å feile.For feiler vi, så går det utover kunden, medlemmene, treningssenteret og ryktet til Fresh Fitness. Men oppi alt det her, så er vi mennesker vi og. Men det er det noen som glemmer. Og det er helt greit, men prøv å tenk litt lengre enn hva nesen din rekker neste gang du får et nei av en PT som ikke kan hjelpe deg med fylle på en sprayflaske. Vi gjør det beste vi kan! 

Ha en fin mandag alle sammen!

 

PS. Jeg ble intervjuet av NRK (NRK!!!!!!!!!!!!!!) Artikkelen er her: 

http://www.nrk.no/kultur/norsk-blogg-farsott-avslorer_-_-sa-lett-er-det-a-_fake_-perfekte-kroppsbilder-1.12236034

SÅ UTROLIG STOLT. Hvis det er lov å si. JA det er det. 

 

 

Its over

Jeg avslutter spørsmålsrunden nå! Så her er mine svar: 

lurte forresten på om du kunne skrive litt om hva/hvordan dere pt`er tenker når dere får en ganske overvektig person, hvordan dere legger opp, hvordan dere takler det at kanskje han/hun ikke er komfortabel med å være på treningssenteret blant alle andre folk - uansett form, farge, kjønn, legning har ingenting om hvordan jeg tenker om akkurat den personen. Jeg jobber på fresh fitness, som er et lavterskel treningssenterkjede. Som igjen betyr at veldig mange av de som melder seg inn, har aldri vært på et treningssenter før. Så det er veldig mange som er litt redde for å trene blant andre folk. Men det er min jobb å gjøre den personen trygg på seg selv, hjelpe og guide. Folk trenger som regel bare en liten dytt i baken, så er ikke ting så farlig som man trodde. 

har du kjæreste?samboer? - jeg har kjæreste!

trener du hver dag? -
jeg trener ikke hver dag, men jeg prøver å være fysisk aktivitet hver dag. Men har ingen problemer med å slappe av en hel dag heller. som f.eks idag!

drikker du alkohol i helgene?
- ikke hver helg. men kan godt nyte noen glass med vin eller øl utenom. 

spiser du godis?
- selvfølgelig! 

Hvorfor sluttet du med håndball? - jeg sluttet fordi jeg  var lei rett og slett. Jeg opererte kneet når jeg var 18, og ble hengende etter alle andre. Prøvde å bytte til et lag med mer satsing, men resulterte i for mye trening og for lite fritid.Og har aldri angret en dag. savner å spille håndball, men ikke trene håndball. 

 

Vil du anbefale andre å ta pt-utdanning? - Jeg kan absolutt anbefale andre å ta PT-utdanning fordi man lærer så utrolig mye om kroppen og helse. Men jeg vil aldri anbefale noen å jobbe som PT. Det er noe en må brenne for selv. 


Har du en kjendis som kunde? hehe nei.

Hvis du skulle valgt én rollemodell, hvem inspirerer deg? - Den er veldig lett, og det er pappa! og mamma inspirerer meg på det personlige/tankemessige. 

 

Hvor lang tid tar pt-utdanningen? - det spørs litt hvor du tar den, men jeg tok min fra januar - juni. To fulle helger i mnd. 24t på en helg. 

Trenger man å være i superform for å utdanne seg som pt?
- absolutt ikke. Men nå vet jeg ikke hva din definisjon på hva superform er. 

Hvordan ser kundens første pt time ut? - min første time er som regel alltid prat. For at jeg skal kunne trene og hjelpe en kunde, må jeg vite mest mulig. så første time går på kartlegging, bli kjent med hverandre og  finne målene til kunden. For det er ikke alltid kunden vet det selv. 

Resten av spørsmålene har jeg valgt å ikke svare på. Det er fordi jeg vil ikke skrive hva jeg spiser, hva og når jeg trener. Det er meg og min kropp. Så jeg kommer heller ikke til å svare på privatspørsmål, for det er så individuelt og jeg vil ikke risikere å skrive noe som kan bli oppfattet feil for en noen. 

Slanketips kommer jeg heller aldri til å legge ut. Nettopp fordi jeg er ikke en person som vil slenge ut tips her og der uten å tenke på hvor faktisk mange som leser det. Hvis noen har private spørsmål, så send meg heller mail. Så skal jeg prøve å svare så tydelig som mulig, uten å påvirke i noen retninger.

Alt med trening kommer til å komme etterhvert, derfor jeg ikke har svart på det heller. 

Ha fortsatt en fin søndag alle sammen, nå er det movietime :) 

 


Fyr løs!

God morgen til alle opplagte, fyllesyke, slitne, våkne, glade, sure, gutter og jenter! Det er søndag, og på søndager er det sofaen som er min plass. Jeg har ikke sovet så veldig godt de siste dagene, og jeg trenger mye søvn. Sier jeg til meg selv ihvertfall! Så idag våknet jeg etter 11 timers søvn, hvor lørdagen ikke ble brukt til alkohol og festligheter. (jeg serverte i et 70årslag), og det tror jeg var ganske smart. For jeg er helt dau idag. MENMEN. 

Hodet mitt føles ganske tomt idag, så jeg tror ikke jeg skal satse på å skrive et interessant innlegg. Til uka kommer det innlegg om hva du gjør feil på trening, teknikk and so on. Jeg trenger bilder til dette, så derfor har jeg utsatt dette til uken. 

Så derfor kjører jeg på med en spørsmålsrunde og svarer ikveld klokken 20:00 sharp! Hvis det er noe du lurer på ang meg, trening, livet generelt, så fyr løs! Nå du har sjansen, jeg lover å svare ærlig.

 



 

 

Zebra på sommeren

Jeg våknet idag til meldinger fra jentene mine at jeg var på førsteplass idag, og jeg hadde gått over selveste frua! Innlegget mitt ble vist over 100 000 ganger, delt tusenvis av ganger og jeg har fått så sykt mye bra tilbakemeldinger. Jeg har fått overraskende få negative kommentarer, og de jeg har fått er som regel fra gutter. Men de kommentarene har jeg valgt å overse og heller fokusere på alt det positive. Og jeg har lest ALT! Alle på bloggen, instagram og meldinger. Dere er flotte. 

Jeg har oppnådd det jeg ville med innlegget. Jeg får meldinger hvor folk takker meg for at jeg har gitt de mer selvtillit, at jeg har åpnet en ny verden for dem. Og det som går om og om igjen, er at dere er takknemlige for at det er en PT som tør. Tør å være ærlig og oppriktig. Jeg håper jeg har nådd til de yngre jentene der ute, og at dere virkelig tror meg. Jeg mener absolutt på ingen måte at ingen har en fin kropp og at ingen skal vise den frem. Jeg er for å være stolt av kroppen sin! Bare ikke fremstill den på en feil måte. Jeg merker jeg blir ekstra varm i sjela når andre PTer skryter av meg og sier jeg er tøff som tør. 

Så apropo det å være stolt av kroppen sin og min overskrift.  Zebrastripene. De lange, korte, store, små stripene på kroppen som vi aldri blir kvitt. Vi kan kanskje sminke over de og skjule de litt. Men når sommeren kommer og brunfargen kicker inn på den hvite bleike huden, så kommer disse zebrastripene til syne. De er alltid der, men forholdet mellom brunt og hvitt blir forsterket. Oh yes, jeg snakker om strekkmerker. 

Min pubertet kicket for alvor inn når jeg var 14/15 år. Før det var jeg en glad og høy flis. For meg føltes det veldig plutselig at jeg hadde rumpe, hofter og ikke minst pupper! Store pupper. Og med dette fulgte også disse fantastiske strekkmerkene. Jeg var jo ikke overvektig, jeg trente, hadde ikke vært gravid. Hvorfor meg? Jeg klaget til mamma, for jeg syntes ikke dette var noe fint. Men mamma sa at det var helt naturlig og alle har det, eller får det. Året jeg fylte 17 år, var jeg på stranden med min nye tenåringsflamme. Jeg tok av meg klærna og la meg ned på gresset i bikinien. Jeg merker at gutten glaner på meg, veldig! Og tenkte; jøss, syns han jeg er så fin? Men.. han åpner munnen, peker på lårene mine og sier; Hva eeeer det der? Med gorilla vrengtryne ser han på mine strekkmerker. 

Etter dette kan jeg innrømme at jeg fikk en smule komplekser for disse strekkmerkene. På innsiden, utsiden av lårene, rumpa, puppene og litt her og der. Jeg prøvde alle slags strekkmerkekremer, skrubbet lårene til blods, masserte og hva gjorde jeg ikke! Men nei, de var der fortsatt. Og det kommer de alltid til å være. Og det har jeg også godtatt selvom det tok lang tid. 

Så hver sommer blir en jeg glad zebra som strutter rundt på stranda og parken i Oslo, og kunne egentlig ikke gitt mer blanke i disse strekkmerkene. Jeg vet det er mange som sliter med dette + cellulitter (jeg har det og) og klarer ikke stoppe å tenke på dette. Da vil jeg dra frem igjen; veldig veldig mange har det. Og selvom det ikke syns på instagram, kan jeg banne på at mange redigerer vekk strekkmerkene sine. Jeg har sett noen bloggere og instgrambrukere som har vist sine strekkmerker, selv om de har fantastiske stramme kropper, STÅ PÅ. Dette vil jeg se mer av! 

Så, min oppfordring til deg. Slutt å tenk på disse merkene. De er en del av deg nå, uansett om du liker det eller ikke. Og du er ikke alene med å føle på det. Det er mange av oss. Tør å ta av deg shortsen i Osloparkene og få litt tæn på den smekre rumpa! Så kan alle Zebraene kose seg sammen i solen til sommeren! 

PS. Jeg håper ikke dere som har vært gravide, eller er gravide tar dere nær av dette. Jeg som tante til snart 5, vet at strekkmerkene deres er dere stolte av! Og det burde dere også, dere har tross alt bært frem ett menneske!

 

 

Jeg er kanskje for gammel for dette, men YOLO! DU ER FLOTT!

 




 

 

 

 

Halleluja!

HERREGUD, dette gikk over all forventning! siden jeg la ut innlegget igår, har 16 000 enkeltlesere vært innom bloggen, og jeg er så GLAD for at folk er enige i meg. Men den største gleden er at folk sier takk til  meg. Takk for at jeg tør. Og det setter jeg veldig pris på. Jeg er ikke akkurat kjent som den mest følsomme jentejenta, så dette føler jeg langt i hjerterota. 

Saken har også blitt lagt ut på side2.no: 


Herregud, hvordan i all verden skal jeg klare å følge opp dette? Dette er stort for meg, ikke fordi jeg får likes og nye følgere på instagram, men fordi folk er takknemlige og jeg får opplyst folket :) Og jeg tror grunnen til at denne saken får oppmerksomhet er fordi dette er en sak som er viktig for folk flest, så dette kommer jeg til å fortsette med. Jeg tenker at jeg har endel samme tanker som andre, så hvis det er noe du vil jeg skal skrive om, så rop ut. Jeg er rimelig ny på dette.

Jeg sitter på endel ideer som har surret i hodet mitt lenge, men jeg må finne en måte å formulere meg på uten å fornærme noen, så stay tuned!

 

Imellomtiden vil jeg snakke (skrive) litt om deg som trener, vil begynne, står fast eller vil oppnå noe med treningen. Jeg sier ikke dette fordi jeg er PT selv, men jeg vil råde flest mulig å skaffe seg en PT hvis man står fast. Man trenger ikke uendelige timer, men jeg lover deg at det gir ny inspirasjon. De fleste kundene jeg snakker med føler de sitter fast i rutiner og vi elsker rutiner. Hvis man kan bryte ut av rutiner og ikke minst komfortsonen, vil treningen nå nye høyder. 

Men før/hvis du vil investere i en PT, så har jeg noen tips til deg: 

  1. Sjekk om PTen virkelig har utdanning 
  2. Hvis PTen snakkker mer om seg selv, sine bragder og ikke lar deg prate, stay away. 
  3. PTen skal høre på deg! Vil du trene holdning, fjerne smerter i rygg og skuldre og PTen setter deg i brystpress og bicepscurl, stay away.
  4. PTen skal alltid ha 100% fokus på deg. Er mobilen til PTen ofte oppe mens dere har time, stay away. 
  5. Mange nyutdannede PTer har mye kunnskap og lar dette noen ganger gå utover kunden. Ved å snakke latinsk... Du skjønner ingenting og bare nikker. Ikke stay away da, men forklar til PTen at du ikke skjønner noe latinsk og du bryr deg heller ikke om de fancy ordene. 
  6. En PT skal alltid møte deg med smil og positivitet.  Det betyr at PTen elsker jobben sin og vil gjøre alt for å hjelpe deg.
  7. En god PT korrigerer, hjelper og spotter. En PT som står bare og ser på, ser mest sannsynlig på klokken sin. Til å dra hjem..
  8. og til sist, men ikke minst! En PT har mye kunnskap, uansett hvordan PTen ser ut. Jeg har fått utallige kommentarer om; kan du styrketrening....? Jeg er ikke den største jenta, men jeg kan mine ting. Jeg personlig trener ikke for å få de største bicepsene eller den breieste ryggen.  Så ikke døm en PT på forhånd. Jeg har ingen problem med å hjelpe en mann på 90kg opp i pull-up. Alt handler om kunnskap. 
  9. Absolutt siste! En kunde har full rett til å bytte PT hvis kjemien ikke funker. PTen kan være superflink, men er ikke kjemien der og du føler på det, så er det lov å bytte. Det er du som betaler for trening og din kropp.

 

Jeg gleder meg til fortsettelsen og igjen, TUSEN TAKK for alle fine kommentarer og tilbakemeldinger. Jeg er målløs. 

PS. Jeg har ingen fancy kamera. Så beklager for kvaliteten. Og jeg har ikke skrevet så mye sammenhengende på data siden VGS, så beklager for eventuelle skrivefeil. 

 




 

PT, instagram og sånn

Som personlig trener blir jeg møtt med endel fordommer, spesielt når det er alkohol i bildet. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har vært på druen, og fått høre; drikker du alkohol?

Ja mastermind, det gjør jeg. Jeg skjønner ikke hvorfor storparten av folk tror at personlig trenere kun trener, jobber, drikker aloe vera vann, spiser tørr kylling og brokkoli. Eller jo, det vet jeg. Alle de tusen bloggene og instagramkontoen her i verden. Og jeg blir like irritert hver gang og vil starte en diskusjon. Men som vi er lært opp; når du blir PT, er du ikke lengre enn enkeltperson. Menneskene rundt deg ser deg som PT med en øl i hånda. Og det er fair det, vi har spesiell rolle. Men la meg også være Gina, Gina som liker å ta seg en fest, Gina som spiser sjokolade og pizza uten å få dårlig samvittighet.

 

For noen uker siden fikk jeg meg personlig trener. Du sa hva?! PTen har PT?? Som personlig trener planlegger man hele dagen, planlegger treningsprogram, øvelser, kostholdsprogram, væremåte, osvosv. Så skal man trene selv da, og da må man også planlegge. Og da er man lei! Rett og slett lei. Så for meg, og jeg vet det er rimelig mange andre Pter også som føler det samme, er det beste å investere i PT som kan planlegge for meg, presse meg og hjelpe meg. Selv Northugen trener ikke selv. For meg er det helt naturlig å ha PT, men for folk rundt meg kan virkelig ikke fatte det. Vi trenger inspirasjon fra andre, lære noe nytt og den beste måten er å ha en PT. Samtidig får jeg også et spark i ræva. Selvom jeg jobber med trening, har jeg hatt mange dårlige treninger, fordi jeg rett og slett ikke gidder hele tiden. Så ja, jeg har PT! Og verdens beste PT også. Så takk Heidi!

 

Jeg er lei av den perfekte verden vi skal leve i, hvor treningstøyet skal alltid være nytt og fresht, sminka må være rett, håret være fint, poseringene må insta på minst inneholde rumpe, pupper, eller mage. Og den poseringen er selvfølgelig innøvd. For de fleste som trener vet hvordan man skal vise kroppen best frem, selvom det ikke viser virkeligheten. DET er ihvertfall det kleineste jeg vet om. Folk som legger ut bilder som overhodet ikke stemmer overens med virkeligheten kun for å få mest likes. Jeg har vært vitne til kommentarer som; øhm, hun/han så veldig annerledes ut i virkeligheten.

 

For all del, jeg syns at man skal være stolt over kroppen sin og gjerne vis den til resten av verden. Men værsåsnill, vis kroppen din hvordan den virkelig er. Jeg blir lei meg når småjentene viser meg instabilder om hvordan de vil se ut. Og beklager til dere som legger ut slike bilder, jeg sier alltid: De fleste bilder er fikset på, ikke ha slike bilder som motivasjon. Og jentene stråler da! Fordi de har et bilde om hvordan mennesker skal se ut, fordi folk jukser så fælt.

Jeg høres sikkert litt sinna ut her, men det er fordi jeg er sinna. Og jeg er absolutt ikke den eneste. Så folk, vær stolt av den virkelige kroppen din. Ikke den kroppen du får flest likes av. Jeg må jo også innrømme at jeg også har stått foran speilet og prøvd å ta bilde av rumpa i beste posisjon, men man lærer. Og det har jeg sannelig gjort. Fikk opp et lys når jeg la ut bilde hvor jeg klarte å vri og vende kroppen slik at rumpa så litt større mens jeg holdt pusten. Kom på jobb, så sa en medarbeider; tenkt til å trene pannekaka idag eller? (pannekaka = rumpa. Aka flat) auch....

 

 

 

 

Hvis dere fortsatt vil jukse på bilder, så har jeg noen enkle poseringer som funker til å lure folket. Enjoy. Og tro meg, dette blir brukt mye.


1. vi starter basic. Venstre side er meg 100% naturlig. Hvis man trekker rumpa litt bakover, strammer låra og drar shortsen litt lengre opp skjer dette. Lårene får det berømte gapen, de ser lengre og slankere ut. FILTER ER VELDIG VIKTIG HER

 

2. Magen. Venstre side naturlig avslappet. Ved å vri ryggen, få det riktige lyset og filter ser magen mindre og sterkere ut. Hold pusten og lat som om noen slår deg i magen. 

 

3. Helhetsinntrykk av mage og bein.  Venstre naturlig med tighsten som glir ned. som den alltid gjør! Dra ned tighsten din enda lengre ned, rumpa bakover, litt til siden og hold hånda di på hofta slik at man skjuler lovehandles. Og filter selvfølgelig! Og hold pusten....



4.klassiske rumpebildet. venstre side normal og avslappet. Ta bakre ben bakover, slik at rumpa skvises oppover og bakover, og for guds skyld, HOLD INN MAGEN. 

Og siste bildet. Denne poseringen blir jeg helt matt av. Hvem står sånn til vanlig?? Prøver man å tøye? En ny måte å se om man har vondt i knærne? Ihvertfall. ned på kne, press rumpa sammen, hold inn magen og beveg deg nedover til rumpa popper opp og knærna sprekker av smerter. 

Så hvis du er en av de som har sett disse poseringene og tenkt; Fy søren, for en kropp. Nei, det er ikke kroppen, det er poseringene som gjør kroppen slik. Og som jeg forhåpentligvis har klart å vise, juks og fanteri. 

og beklager til de som føler seg truffet nå og syns jeg er verdens teiteste, sorry mac! Dette er virkeligheten. 


 

Hva i all verden?

Siden jeg la ut første innlegget igår, så har det vært 1228 visninger på min fantastiske blogg! Så da er det bare for meg å fortsette, så here we go!

Jeg har alltid vært aktiv, spilt håndball, vært relativ sunn, slank og hadde mye energi. En dag på jobb for 3 år siden stivnet brystet mitt og jeg klarte ikke bevege meg. Panikken slo inn, begynte å gråte hysterisk og gjorde noe som alle gjør; jeg ringte mamma! Mamma fikk meg til legen og etter mange undersøkelser, fikk jeg diagnosen Bechterev sykdom.

 Smertene og tilstivningen av ledd ved Bekhterevs sykdom (ankyloserende spondylitt) skyldes en betennelsestilstand (inflammasjon) i leddene. Inflammasjonen skyldes en reaksjon fra kroppens immunforsvar, og det er ikke bakterier eller virus i leddet. Angrepet er først og fremst rettet mot overgangen mellom knokler og sener (entesene). De betente senefestene forårsaker en langsom ødeleggelse av det beinvevet som ligger nærmest leddene. Kroppen forsøker å motvirke denne ødeleggelsen ved å danne nytt knokkelvev, men ved Bekhterevs sykdom blir denne nydanningen for kraftig, slik at det nye vevet vokser inn i leddhulen. I sluttstadiet av prosessen vokser knoklene sammen, og leddet blir avstivet og ubevegelig. (nhi.no)

Ja, buhu meg. Legen ga meg 3 råd: IKKE bli overvektig, TREN, og ta medisiner når det er som verst. Dette er altså kronisk, som resulterer i at jeg ikke kan ha en sittestillende jobb og må trene, trene, trene. Trening er min medisin!

Siden jeg var 19 år hadde jeg lyst til å bli Personlig Trener for jeg syntes det så gøy ut.... Jeg er virkelig glad for at jeg ventet med å ta utdanningen, for jeg fikk et annet perspektiv på trening og helse. Det verste jeg hører fra andre PTer, er at de er PT fordi det fett, lettjente penger og det er kult. Hvis det er dine grunner til å bli PT, så kan du legge det på hylla med en gang. Jeg har utrolig stor respekt for de gode PTene, for tro meg, det er ikke en lett jobb. Mer om det siden! ihvertfall, det er derfor jeg trener og min førstepri er at jeg skal fungere i hverdagen uten smerter. Men nok om meg!  

Jeg lagde denne bloggen hovedsaklig for mine venninner, for de (sorry) maser høl i huet på meg noen ganger om jeg bare kan lage et program, om jeg bare kan vise noen øvelser for rumpa, om jeg bare kan vise knebøyteknikk. Så jenter, denne er for dere :) 

Spørsmålene som går om og om igjen, er om jeg kan lage et hjemmeprogram. Uten vekter, ikke for vanskelig men det skal være effektivt. Dette er noe jeg bruker ofte på mine kunder som liker å bli pushet og bli støle.

 

Så, enjoy!

Kjør hver øvelse 10 ganger x 3.  Hvis du ikke vet hva øvelsene er, så gå inn på youtube :)

  • Burpee 
  • Walking plank
  • Pushups 
  • knebøy
  • Planke 45 sek. 

Etter du har kjørt denne serien 3 ganger, avslutter du med en finish:

  • Juan Carlos 96 (24 knebøy, 24 utfall, 24 hoppende knebøy,24 hoppende utfall. Denne skal gjøres fortest mulig) Juan Carlos 96 er vondt, forferdelig men veeldig deilig når du er ferdig. Og gled deg til å sette deg ned på toalettet dagen etterpå, it hurts! 

 

Gi meg gjerne tilbakemeldinger om hvordan det gikk, LYKKE TIL!

 




 

Les mer i arkivet » Juni 2015 » Mai 2015 » April 2015
hits